Da Jesus ble forklaret for sine tre disipler oppe på det høye fjellet, lød Faderens røst fra skyen. Han sa om Jesus: «Hør ham».
Nå skulle Guds Sønn inn i sin lidelse og død. Han skulle gi sitt blod for oss. Det er viktig for oss å huske og tro at denne Jesus, som den gamle trosbekjennelsen sier, er: «Lys av lys, sann Gud av sann Gud». Det er viktig for oss å høre hans ord og spesielt de siste ordene som han sier fra korset:
Min Gud, min Gud! Hvorfor har du forlatt meg… Far! I dine hender overgir jeg min ånd.
Vi skal lese teksten fra apostelen Paulus’ brev til Romerne 5:12-19:
Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle – for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet.
Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme.
Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er mye mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.
Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse.
For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.
Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rett-ferdiggjørelse for alle mennesker.
For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.
Apostelen Paulus taler om Adam og Jesus Kristus. Adam nektet å lytte til sin Skaper. Han fikk ett eneste bud fra Gud: ikke å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Men han falt for fristelsen, falt i synd og ble utstøtt fra paradiset. Som et resultat av Adams synd kom døden til å herske over oss alle.
Jesus overvant enhver fristelse han ble utsatt for. I ørkenen møtte Guds sønn djevelens fristelse med å sitere Guds Ord: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn […] Det står skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud […] Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du tjene.»
Hvordan er det med oss? Hva gjør vi når vi møter fristelser i våre liv? Hvis vi er ærlige, må vi erkjenne at vi ikke alltid kommer seirende ut av kampen mot fristelsene. De tar ofte makten over oss. Vi blir som den syndige Adam, ikke Kristus. I likhet med Adam kan vi ikke oppfylle et eneste bud. Vi elsker ikke Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av hele vårt sinn og vår neste som oss selv. Hvis vi hadde elsket Gud av hele vårt hjerte, ville vi dø av lykke og glede i samme minutt.
Men vi gir etter for fristelsen. Som et resultat har synden og dens konsekvens, døden, makt over oss. Den gamle synderen Adam bor fortsatt i hver av oss: «Det som er født av kjødet, er kjød» ( Joh 3:6). Det timelige og dødelige kan bare føde det som er likt seg selv og ingenting annet. Vi arver alle Adams synd. Til dette legger vi våre egne synder som vi begår gjennom livet, og vår situasjon blir håpløs, med mindre… med mindre vi begynner å lete etter hjelp og utfrielse fra synd og død i Jesus Kristus:
Søk Herren, så skal dere leve. (Amos 5:6)
Å være i samfunn med Kristus og ikke med Adam er livsviktig for oss. Jesus sier: «Jeg er vintreet, dere er grenene» ( Joh 15:5). Grenene er knyttet til vintreet. Kristus er opphavet til betegnelsen kristne.
Adam og Evas ønske om å være «som gud» førte dem til synd, utstøtelse fra paradiset og til slutt døden. Jesus Kristus er fullkommen i sin lydighet mot vår himmelske Fader:
«For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg» ( Joh 6:38). Jesus led døden for å befri oss fra den, slik at vi kan slippe å frykte for den.
Jesus og hans lydighet gir oss liv og rettferdighet for Gud: «Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet» (Rom 5:18-19).
På korset fullførte Jesus Faderens vilje.
Jesus frelste alle som tror på ham fra synd og død. For deg og meg er Kristi kors livets tre. Kvinnens ætt, som Gud talte om til Adam og Eva, er vår guddommelige Frelser Jesus Kristus. Syndenes forlatelse, rettferdiggjørelse, dette livets velsignelser og alt godt i livet kommer til oss gjennom Kristus, med Kristus og i Kristus. Adam og Eva prøvde å skjule sin skam under bladene, som de selv samlet fra trærne. Det var deres egenrettferdighet.
I stedet for å gjemme seg for Gud, burde de ha bekjent sin synd og bedt om tilgivelse. Vi har den beste kledningen. Den skinner blendende med sin overjordiske renhet. Gud har gitt oss disse klærne. Gud har kledd oss i Kristi fullkomne rettferdighets klær. Kristi rettferdighet er det eneste plagget som skjuler vår skyld for Gud og frelser oss fra Guds vrede.
Ikledd Kristi rettferdighet venter vi på at han skal komme igjen. Vi kan se på fremtiden med håp, og vi kan sammen med apostelen Paulus utbryte: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? … Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1 Kor 15:55,57). Du har en dyrebar gave fra Gud, evig liv. Dette livet er ikke gitt deg som noe du skal motta en gang i framtiden, men allerede her og nå har du dette livet ved troen på Jesus, og det vil vare i all evighet.
«For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus» (Rom 5:17).
I vår Guds og Frelsers Jesu Kristi navn. Amen.