Rosen mellom torner (4)
Brorson gikk langsomt opp trappen i bispegården. Han stanset litt ved hvert trinn. Han hadde mest lyst til å gå inn til seg selv og være stille. Det var det han trengte mest nå. Men han visste at Johanne ventet på ham. Om han ikke kom inn, ville hun tro det var enda verre med ham. «Hvordan går det, kjære Brorson?» sa hun og så bekymret på ham. «Å, så noenlunde. Smertene er ikke så svære lenger. Men jeg er litt trett». Han sank ned i en stol. Hun gikk bort og satte seg hos ham og la hånden på armen hans. «Er det ikke heller sinnet som er trett?» «Det kan godt hende det. Det er så mye som …