Søk

«Ottast ikkje, berre tru!»

Det er godt å få kome til eit anna kontinent og til eit anna land og få møte menneske der ein kjenner på samfunn i Herren Jesus Kristus, på tross av ulike språk og kulturar. Me opplever vanskelege tider i mitt kjære fedreland, Norge, for tida. Det er eit fråfall frå Guds ord som me ikkje har sett på 1000 år, sidan kristendom vart innført i Norge. Kristendommen har prega samfunnet vårt gjennom lange tider, men fjernast no frå skule og samfunn. Me har hatt ei luthersk statskyrkje, og tidlegare var det mange bibeltruande, gilde prestar, men no er ho vike frå Herren og Ordet. I dag kan mange prestar velsigne synda – menneske av same kjønn som lever saman. …

«Ottast ikkje, berre tru!» Les mer »

Jesu grav og vår

Hvor salig å se opp og forbi graven! I himmelens saler skal du ikke finne noe igjen av alt det som her var deg en byrde og lidelse. I Kanaans dal vokser det ingen torner; ved livsens elv er det ingen stormer, ingen bølger. Hvor underfullt det vil bli, når dette arme hjerte, som aldri her helt kunne bli stille, skal være evig fri og løst fra all byrde og få hvile fra alt hos Jesus! Da er døden ikke mer! Den nye staden har ingen kirkegård, ingen sørgende, ingen grav! Da rinner ingen tåre mer. Gud har tørket dem av, hans trøst har leget alle sår. Jordens trengsel er glemt, og husker man den, så er det ikke som …

Jesu grav og vår Les mer »

Noah

Vi leser om Noah i 1Mos 6:9: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige, Noah vandret med Herren». Det er stort å lese om Noah. Gudsåpenbaringen han fikk fra Adam og Eva ble ham til frelse. Han var rettferdig for Gud, fordi han ved troen på Kristus ble fraregnet sine synder og tilregnet Guds rettferdighet (Rom 4:6-7). Han var grepet av frelsen og det preget hans liv. Moses skrev om Jesus, slik Jesus selv forteller oss: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (Joh 5:46). Og i Hosea (12:11) står det at Gud talte til profetene i lignelser. Historien om Noah er da også en lignelse …

Noah Les mer »

«Hva er da et menneske?»

«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter.»  Sal 8:4-7 En drosjesjåfør spurte en gang en kristen misjonær om hva han arbeidet med. Misjonæren svarte bare med ett ord: «folket». Drosjesjåføren forsto svært lite av svaret, men vi kristne skjønner gjerne hva misjonæren ønsket å si med dette. Da det er vårt første og største ønske at menneskene skal bli frelst, må vi spørre: …

«Hva er da et menneske?» Les mer »

Anstøtet i forkynninga

Evangeliet må openberrast for oss – både første gongen og seinare i kristenlivet. Det er ein døds- og livsprosess som varer livet ut. Gamle Adam skal døy. Han må setjast på sveltekost, samstundes som det nye livet må få tilført ny, sunn næring. Men gamle Adam, som vi ber i vårt bryst, vil ikkje døy. Dermed oppstår det eit anstøt som kan slå begge vegar: Til forherding eller til vokster i nåden og kjennskapen til Kristus. Det blir ein dom over alt mitt eige, men ei ny evangelisk forvissing om nåden for den som let seg avkle og på nytt finn sitt alt i Jesus. Dette skiljet synest truleg best i vekkingstider. Carl Olof Rosenius skriv ein stad at i …

Anstøtet i forkynninga Les mer »

Ved Jesu grav

Det var blitt kveld da Josef fra Arimatea og Nikodemus – de to rådsherrene – salvet Jesus, svøpte ham i et nytt linklede og la ham i graven. Snart var det natt hos alle Jesu fiender. Synden lar aldri mennesket være i fred. Samvittigheten kan sløves, og redselen for dommen og døden kan til en viss grad holdes på avstand, men ufreden og frykten for Gud vil alltid være der. Redsel for Gud Fariseerne, de skriftlærde, yppersteprestene, det høye råd og folkemengden kjente nok ingen sann glede ved at Jesus var død. Frykten og redselen for Gud var ikke borte, hverken hos Kaifas, Pilatus eller Herodes. Det hjalp lite å toe sine hender. Det stummende mørket på høylys dag, da …

Ved Jesu grav Les mer »

Jesus gråt

«Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred!»  Luk 19:41-42 Jesus og disiplene begynte på nedstigningen fra Oljeberget. De hadde vært i Betania. Det var palmesøndag. Folkemengden vaiet med palmegrener og hyllet Jesus som Messias. «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19:37-38). Noen av fariseerne mente at Jesus burde irettesette disiplene. Men Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, …

Jesus gråt Les mer »

El Sembrador

Bladet «El Sembrador» (Såmannen) gis nå ut 3-4 ganger i året, og har samme navn som de to stiftelsene i Bolivia og Peru. Nå har påskenummeret nylig utkommet.

PåskeCD

PåskeCDen fra Fossneskoret er nå tilgjengelig for salg. Fossneskoret er tilknyttet Bibelskolen på Fossnes og synger a cappella eller med enkelt akkompagnement. 

Trur du på «fake news»?

Trur du på «fake news»? Du fekk kanskje med deg eit oppslag i slutten av februar på nrk.no. Det  var fortalt om ein mann frå Mandal som med metalldetektor fann ein gullring frå vikingtida i ein åker. Tusenar av nordmenn har sett oppslaget, og det han fortel i videoen. Eg trur ikkje det var ein einaste av dei som såg dette som var i tvil om at det var nokon som hadde laga denne fine ringen for 1000 år sidan.