Det er et bibelvers som særlig har opptatt meg den senere tid. Det står i Salme 25 og vers 14 og det lyder slik: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort». Det er et herlig vers. Smak på disse ordene: «fortrolig samfunn». Jeg kan ikke tenke på disse ordene uten også å tenke på et vers i en annen Salme i bibelen. Det er Salme 121 og vers 8. Der står det:
«For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» Mark 10:45 Er du en av dem som Jesus har fått løse? Er du satt fri? Kanskje ser du på Jesus som din Herre, som du ønsker av hele ditt hjerte å etterfølge som ditt store forbilde. Du gjør rett i det. Vi er alle kalt til å etterfølge Jesus. Og alle sanne kristne gjør det, så sant de har tatt imot Jesus som sin frelser. Og likevel har Jesus mange etterfølgere som aldri har blitt frelst.
Dere mennesker, hvor lenge skal min ære være til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? (Salme 4:3) «Min ære», sier David – hva var Davids ære? Var det hans mange seire på krigsmarken? Eller hans utholdenhet den tid Saul stod ham etter livet? Var det noe ved hans person, stilling eller evner? David gir oss selv svaret i salmen foran, Sal 3:2: Men du, Herre, er et skjold for meg. Du er min ære, den som løfter opp mitt hode. Davids ære knyttet seg ikke til noe ved ham selv. Han hadde sin ære i en annen person, i Herren Jesus Kristus. Vi mennesker søker ære av hverandre. Det som er skamfullt og er oss til …
Det katastrofale hadde skjedd. Han som dei hadde satsa livet på, han som dei trudde skulle forløyse landet deira frå fienden – var borte. Då han vart arrestert, hadde dei alle rømt. No var han dømt til døden – og krossfest på brutalt og forferdeleg vis.
Guds ånd «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1Kor 3:16). Den hellige ånd skaper troen på Jesus i ditt hjerte, gjennom Guds ord. Du står ikke imot når Den hellige ånd avslører ditt syndige hjerte og liv. Guds ånd drar så ditt hjerte til Jesus, Guds sønn. Jesus har på korset stiftet fred og forsoning gjennom sitt blod. Ja, din Frelser Jesus Kristus har banet veien til himmelen, og gjennom troen på ham har du blitt Jesu egen. Hans Ånd bor i deg. Du er hans øyensten. Han elsker deg. Han har forlatt deg alle dine synder. Som Jesu egen er du kalt til å leve for ham.
Luk 18:38 «Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesu lidelse og død i Jerusalem nærmer seg og på veien dit går han for siste gang gjennom Jeriko. Det var det nok ingen mennesker som tenkte på, men slik var Guds plan og vilje med Jesus. Han kom ikke gående der flere ganger. Derfor var det, uten at de viste det, en siste mulighet for folket i Jeriko.
Overskriften minner oss om to viktige bibelske sannheter, som vi i korthet skal løfte fram. 1. Arvesynden Når man ser et nyfødt barn, kan man virkelig glede seg over Guds forunderlige skapelse. Barnet er jo en Guds gave, et takke-emne! Men Guds ord viser oss at barnet allerede fra fødselen av er en synder. Det bærer på en ond arv som har gått fra generasjon til generasjon like fra Adams fall i Edens hage, arvesynden. Hvor fine og gudfryktige foreldrene enn er, så etterlater de seg likevel en ond arv til sine barn. Synden er et tragisk faktum allerede hos det nyfødte barnet. «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sal 51:7). …
Da talte Gud alle disse ord og sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren …
Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv ble tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det seg selv eller om en annen? Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. – Apg 8, 32 – 35.
Gjennom en lenger periode har jeg tenkt på hvor ofte det kan være vanskelig å finne ord til bønnene mine. Det står jo også i Romerbrevet kapittel 8, vers 26b: «For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.» Det er en stor trøst at andre før meg/oss har opplevd det vanskelig å finne ord som kan brukes i en bønnestund. For vi vil jo nok også gjerne be i overensstemmelse med Guds vilje, jmf Johannes’ første brev, kapittel 5 vers 13-15:
Kopirett © 2025