«Dere som er unnkommet fra sverdet: dra bort, stans ikke! Kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!» (Jer 51:50) På tross av at dette verset står midt i en domsprofeti over Babel, rettes budskapet først og fremst til Guds eiendomsfolk, som var i fangenskap i Babel. Men bibelverset er samtidig en viktig påminnelse for troens folk i dag. Guds barn er i fremmed land så lenge de er her i verden.
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5) Vi feirer jul denne måneden – at Jesus ble født i Betlehem. Det er så forunderlig stort at vi ikke kan fatte det. Det er noe vi som mennesker ikke kan forstå. Heller ingen hedning eller noen annen religion kunne ha kommet på noe slikt – at Gud elsker oss! Elsker oss på en slik måte at han kom til oss og led døden i vårt sted. Han sonet vår synd. Han gjorde det av fri vilje, av kjærlighet!
… Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Rom 5, 2 – 4. Som rettferdiggjort av tro, og med fred med Gud, roser vi oss av håp om Guds herlighet, skriver Paulus her. Vi priser oss lykkelige fordi vi har et slikt håp, å få del i Guds herlighet. Det vil si å få bo hos Gud i hans herlighet på den nye jord, og bli en del av hans herlighet der. Matt 13, 43: Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike! Men ikke bare det! …
Overskriften på denne andakten er en nøyaktig gjengivelse av innledningen til det første verset av sangen på nr 38 i Sangboken. Denne sangen finnes også i flere danske sangbøker og det første verset har denne begynnelsen:
I Josva 10 leser vi at Israel var i krig. Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fienden. Da ropte han: «Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.» Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Det ble en lang dag! Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst, for Gud stred for Israel.
Når Skriften taler om Guds frelsesvilje og frelsesgjerning, står det igjen og igjen: Alle. Verden. Gud vil at alle skal bli frelst (1Tim 2:4). Så har Gud elsket verden (Joh 3:16). Se der Guds lam som bærer verdens synd (Joh 1:29).
Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko – for at ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud. 1Kor 1:27-29 Dåraktig, veikt, lågt, vanvørdt, og ingen ting er. Dette ser vel ikkje så gjevt ut for oss. Men dette er det Gud har valt seg ut. Vi vil så lett rosa oss av det vi er i oss sjølve, eller det som Gud …
«Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.» (1Kor 9:23-27)
Det er et bibelvers som særlig har opptatt meg den senere tid. Det står i Salme 25 og vers 14 og det lyder slik: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort». Det er et herlig vers. Smak på disse ordene: «fortrolig samfunn». Jeg kan ikke tenke på disse ordene uten også å tenke på et vers i en annen Salme i bibelen. Det er Salme 121 og vers 8. Der står det:
«For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» Mark 10:45 Er du en av dem som Jesus har fått løse? Er du satt fri? Kanskje ser du på Jesus som din Herre, som du ønsker av hele ditt hjerte å etterfølge som ditt store forbilde. Du gjør rett i det. Vi er alle kalt til å etterfølge Jesus. Og alle sanne kristne gjør det, så sant de har tatt imot Jesus som sin frelser. Og likevel har Jesus mange etterfølgere som aldri har blitt frelst.
Kopirett © 2025