Ingar Gangås

I møte med Gud har mennesket grunn til å kjenne på frykt. Det er han som rår over liv og død.

«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» Åp 12:10-11a

«Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.» Heb 10:12

Før det store oppgjøret mellom den levende Gud og de falske avguder på Karmel (1Kong 18) måtte profeten Elias lære å stole på Herren alene.

Jesus kjempet i Getsemane mens disiplene sov. Han kom i dødsangst og bad inntrengende. Svetten ble som blodsdråper som falt ned til jorden (Luk 22:44).

Vi kan alle se for oss hvordan faren må ha ventet og lengtet etter den bortkomne sønnen.

«Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren!» Josva 24:14