Jesus kjempet i Getsemane mens disiplene sov. Han kom i dødsangst og bad inntrengende. Svetten ble som blodsdråper som falt ned til jorden (Luk 22:44).
Bønnekampen var for din og min frelse. Disiplene klarte ikke å holde seg våkne. De sov av bedrøvelse (Luk 22:45). «Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» (Mat 26:40-41). Tre ganger fant han dem slik – sovende.
Kjære venn! Du er gjerne en kristen som henger fast ved Jesus. Likevel har du det kanskje slik som disiplene. Du kjenner deg trøtt og utmattet av bedrøvelse, ja, aldeles hjelpeløs. Hør, du som har det slik! Bønnen er for de hjelpeløse. Lukk opp for Jesus! Slipp ham inn i din nød! – Men jeg har så lite tro, sier du kanskje.
Troens kjennetegn er å komme til Jesus. Du får komme med alt, all din synd og nød – og mangel på tro. «Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Joh 6:37), sier Jesus. Dine blodrøde synder var lagt i den lidelsens kalk som Jesus tømte. Hans blod veier mer enn all din synd.
Hvil deg ved Jesu hjerte! Gå ofte avsides – alene med Herren! Da får du trang til å løfte frelsens beger høyt og leve med ham!