Gud er all trøsts Gud

Jeg vil gjennom disse linjer få videreformidle noe som har vært, og som stadig er til stor trøst for meg. Og fordi Guds ord er levende, tror jeg det også kan bli til hjelp for leserne.

I Paulus’ andre brev til korinterne kapittel 1, vers 3-5 kan vi lese følgende:

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.  For likesom Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.»

I en tid hvor det settes spørsmålstegn ved mangt og meget, er det en glede å få lov å oppleve at Ordet fra Gud, i vår Bibel, nettopp er til å stole på. Det holder når alt annet vakler. For Jesus har sagt med tanke på de siste tiders tegn og sin gjenkomst:

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (Matt 24,35).

Spørsmålet om sjelens evige frelse er det viktigste av alle spørsmål. Jesus sier det nemlig slik i Matt 16,26:

«For hva ganger det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

Nettopp derfor gav Jesus avkall på å være Gud lik, ble menneske som oss, og døde på korset, så han kan gi evig liv til alle som tror på ham (Joh 3,16).

La oss derfor bruke vår kostbare tid til å samle oss skatter i himmelen, som Jesus utrykker det i Matt 6,20. Da får vi også lyst til og mulighet for – hver på sin plass – å gi disse skattene og rikdommene videre til andre. Å være et Guds barn er det aller største på denne jord. La oss alltid huske det.

Jeg vil slutte med å sitere tre vers fra en meget kjent sang, av den svenske forfatterinnen Lina Sandell, på nr 238 i sangboken. Til deg, som tror på Jesus, er dette en hjelp i den daglige vandring mot himmelen.

Blott en dag et øyeblikk om gangen

hvilken trøst for min forsakte ånd

skulle da bekymring ta meg fangen

allting hviler i min faders hånd

han som har for meg et faderhjerte

av sitt rike forråd vil han gi

hver en dag dens del av fryd og smerte

hva jeg trenger all min tid

 

Selv han alle dager nær vil være

for hver særskilt dag med særskilt trøst

hver en dags bekymring vil han bære

stille stormen med sin allmakts røst

og sin dyre eiendom bevare

denne omsorg har han tatt på seg

til din dag skal og din styrke svare

dette løftet gav du meg

 

Hjelp meg da og hvile trygt og stille

blott i dine løfter herre kjær

og ei troens rike trøst forspille

som i livets ord meg lovet er

hjelp meg Gud å nynne på den sangen

så mitt hjerte mer og mer den kan

blott en dag et øyeblikk om gangen

til jeg når ditt gode land

Skrevet av Immanuel Fuglesang