I en evangelisk-luthersk kirke må det være naturlig at det jevnlig leses noe fra Luthers Katekisme. Det samme må vel også være tilfelle for foreninger som kaller seg lutherske.
Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne fortelle hva jeg leste i forbindelse med Luthers utlegning av det første bud, det som bekjent lyder slik: «Du må ikke ha andre guder foruten meg!» Til dette er det bl.a. knyttet følgende kommentar: «Det vil si: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole på ham».
I fem hovedpunkt forklarer katekismen deretter Guds vesen og egenskaper, hvor det femte punkt har overskriften: «Gud er hellig». I den forbindelse er det bl.a.sitert fra første Johannes’ brev: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid» (2:15-17).
I tilknytning til disse versene står det en belæring: – Kjærlighet til Gud og kjærlighet til verden kan ikke forenes. Vi må verken elske denne verdens gods eller dens ære eller dens lyst. Vi kan i ydmykhet glede oss over alle timelige goder. De er Guds gaver til oss. Men vi må vokte oss så de ikke får makten over oss, slik at vårt hjerte blir dratt bort fra Gud. Den pengekjære, den ærgjerrige og den forlystelsessyke, synder mot det første bud.
Jeg vil sterkt oppfordre til at den enkelte leser må ta seg tid til å studere Luthers utlegning av de ti Guds bud mer inngående. Jeg tror at vi har stor bruk for å tenke nøye igjennom hva vi bruker vår kostbare tid til. Og her må det vel også være på sin plass å la Guds Ord være «en lykt for vår fot og et lys på vår sti» (Sal 119:105).