Før jeg vil forsøke å klargjøre mitt anliggende med denne artikkel, siterer jeg et avsnitt fra Bibelen (1Kor 3:10b- 20):
«Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere. La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis! For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: Han fanger de vise i deres list. Og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, og vet at de er tomme.»
Så langt jeg kan se, omtales det i disse vers tre typer mennesker som øver innflytelse i de kristne forsamlinger, nemlig følgende:
1. Jesus-troende mennesker, hvor arbeidet består og bærer god frukt (medfører lønn).
2. Jesus-troende mennesker, hvor arbeidet ikke består og derfor ikke bærer frukt.
3. Vantro mennesker (kanskje også frafalne kristne) som ikke blir frelst, og som ved sitt arbeid øver en ødeleggende innflytelse på Guds forsamling.
Det er særlig vers 16 og 17 jeg vil peke på med tanke på den åndssituasjon som i vår tid er herskende i mange menigheter. Saken dreier seg konkret om de arbeidsmetoder som tas i bruk og om «bygge-materialene» kan bestå ildprøven eller ikke. Det er altså ikke det enkelte menneskes frelse jeg vil skrive om i dette innlegget, men menighetenes måte å arbeide på. At saken er både viktig og alvorlig ser vi av at Paulus, som med guddommelig fullmakt skriver at selve valget av arbeidsmetoder kan få særdeles vidtrekkende konsekvenser for Guds tempel. Hør bare igjen: «Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere».
Ut fra sammenhengen ser det ut til at det er fare for at et Jesus-troende menneske risikerer å falle fra, om han, eller hun vedvarende arbeider med byggematerialer som ikke består ildprøven på den store dag, den som skal klargjøre hvordan arbeidets kvalitet har vært.
Jeg tenker det skulle være unødvendig å skrive en lang redegjørelse om dette. For «saken» er kjent på forhånd av alle som har fulgt litt med i de seneste 20-25 års utvikling, og spesielt de siste 10 årene. Selv om mange vil mene at det «bare» er tale om såkalte «mellomting» (adiafora), så er det like fullt sant at valget av arbeidsmetoder har splittet mange kristne forsamlinger, både i Norge og Danmark. Eksempelrekken er lang, men her vil jeg bare peke på disse: Forskjellige former for musikk med et meget høyt lydnivå (bl.a. rock), drama og lovsangsdans.
Min konklusjon er denne: Uansett om påstanden vedrørende mellomting (adiafora) er sann eller ikke, så er resultatet det samme: Ødelagte (les splittede) «templer» (menigheter), der adskillige trofaste medarbeidere i Guds rike gjennom mange år er blitt åndelig hjemløse og fremmede i sine egne forsamlinger. Og uansett om disse mennesker velger å være hjemme eller kanskje, så å si for «fredens skyld» velger å fortsette å gå på menighetens samlinger, så forandrer det ikke på sakens alvor. Den fryktelige virkelighet kan kort beskrives med de ordene som Guds egen apostel benyttet da han avsa dommen på Guds vegne: «Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere».
Oversatt fra dansk