Juda
I første Mosebok profeterer Jakob om hva som skulle skje med hver enkelt av hans sønner i de siste dager: «Så kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager» (49:1).
I første Mosebok profeterer Jakob om hva som skulle skje med hver enkelt av hans sønner i de siste dager: «Så kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager» (49:1).
Midt inne i historien om Josef, får vi høre om Juda og Benjamin. Vi leser om dette i første Mosebok (43:7-9). Jakobs sønner har vært en tur nede i Egypt etter korn. På neste reise måtte de ha med seg Benjamin. Jakob vil ikke la den yngste sønnen reise med sine brødre, han var redd han skulle miste ham, for han var så kjær for ham (1Mos 44:20).
Både stedsnavn og egennavn i Bibelen har sin åndelige betydning. Betlehem betyr brødhuset og peker på brødet fra himmelen (Jesus). Jerusalem betyr fred-ens by.
I første Mosebok 25 leser vi om at Isak fikk to sønner, tvillingene Esau og Jakob.
Er utviklingslæren til å stole på? Går det virkelig an å tro, at ut av en eksplosjon, et Big-bang for milliarder av år siden, kan det komme et flott skaperverk med mange planeter og solsystemer? Er det virkelig mulig at livet her på jorden har utviklet seg over milliarder av år, fra en celle til slik vi ser det i dag?
Vi leser i første Mosebok 24 at Abraham ville finne en hustru til Isak.
Vi leser om Melkisedek i første Mosebok 14. Abraham kommer tilbake etter å ha vunnet over Kedorlaomer og noen andre konger (v. 17). Da kommer Melkisedek, kongen i Salem, ut med brød og vin til Abraham, for Melkisedek var også prest for den høyeste Gud (v. 18). Han velsignet Abraham (v. 19) og Abraham ga ham tiende av alt (v. 20). Så hører vi ikke mer om Melkisedek før på kong Davids tid, ca. 1000 år senere. Da skriver David i Salme 110 at Herren har sagt til Davids herre, Kristus (v. 1), at «du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis» (v. 4). Hebreerbrevets forfatter gjentar dette ennå 1000 år senere i Hebreerbrevet (5:5; 10) og utlegger Melkisedek …
Da Herren kalte på Abraham i Ur i Kaldea, ba han ham dra bort fra sitt land til det landet Herren ville vise ham (1Mos 12:1). Han dro da og kom til Kana´an (1Mos 12:5) og han og hans ætt fikk dette landet til evig eie (1Mos 17:8). Hva er det Herren mener med denne historien? Har dette noe å si oss? Ja, for Moses talte om Jesus (Joh 5:46). Kana´an er en lignelse på Kristus (Hos 12:11). I 2Mos 3:8 sier Herren at Kana´an er et land som flyter av melk og honning. Melk var viktig for israelsfolket under deres nomadetilstand. Men også som fastboende var melken et viktig næringsmiddel. I Jes 55:1 blir melk brukt som bilde på …
Vi leser om Noah i 1Mos 6:9: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige, Noah vandret med Herren». Det er stort å lese om Noah. Gudsåpenbaringen han fikk fra Adam og Eva ble ham til frelse. Han var rettferdig for Gud, fordi han ved troen på Kristus ble fraregnet sine synder og tilregnet Guds rettferdighet (Rom 4:6-7). Han var grepet av frelsen og det preget hans liv. Moses skrev om Jesus, slik Jesus selv forteller oss: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (Joh 5:46). Og i Hosea (12:11) står det at Gud talte til profetene i lignelser. Historien om Noah er da også en lignelse …
I første Mosebok (5:22-24) leser vi om Enok. Han vandret med Herren i tre hundre år etter at han fikk sønnen Metusalah, «så ble han borte, for Gud tok ham opp til seg». Han ble 365 år gammel. Hebreerbrevet (11:5) tilføyer: «Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud». I Enok sitt 65. år, det året han fikk sønnen Metusalah, skjedde det en omvendelse i hans liv. Fra da av vandret han med Herren. Enok betyr «innvidd», han var innviet til Herren. Gjennom overleveringen av budskapet fra Adam og Eva om «kvinnens ætt», var han kommet til tro på Kristus. Han ble da fraregnet sine synder og tilregnet Jesu rettferdighet. Han elsket Herren, fordi Herren …