Vi leser i første Mosebok 24 at Abraham ville finne en hustru til Isak.
Abraham var blitt en gammel mann (v.1), Isak nærmet seg 40 år, og han gikk og sørget over sin mors død (v. 67). Han så at det ikke var godt for Isak å gå der alene.
Han sendte da sin tjener, Elieser, til sin slekt i Karan. Ved en vannkilde utenfor byen traff han ei datter av Betuel, som var sønn av Nakor, Abrahams bror. Elieser hadde med seg kostelige gaver til den utkårede, om hun valgte å følge ham til Kana´an for å bli Isaks hustru.
Her hører vi om det samme som det står om Adam i 1Mos 2:18. Gud så at det ikke var godt for mannen å være alene. Derfor ga han ham Eva.
Hvorfor skriver Moses om dette? Er det bare en fin fortelling om hvordan Isak fikk seg en hustru, eller har dette en dypere mening, slik Paulus skriver når det gjelder Abrahams to hustruer? (Gal 4:24). Jesus sa at Moses skrev om ham, Kristus (Joh 5:46). Profeten Hosea sier Herren talte til profetene gjennom lignelser (Hos 12:11). Da blir denne historien en lignelse på hvordan Gud finner en brud til sin sønn, Jesus.
Det var Abrahams oppgave å finne en hustru til sin sønn. Det er også Guds oppgave å finne en brud til Jesus. I Joh 6:44 sier Jesus at «ingen kan komme til meg uten at Faderen drar ham». Abraham blir et bilde på Gud og Isak et bilde på Jesus. Tjeneren Elieser, som betyr «Gud er hjelp», er et bilde på Den Hellige Ånd.
Så ser vi hvordan Gud og Den Hellige Ånd samarbeider for å skaffe Jesus en brud. Disse tre blir et bilde på den treenige Gud, som er enige i alt, de har samme mål og søker hverandres beste. Det er derfor de kalles den treenige Gud.
Martin Luther sier om Den Hellige Ånd: -Jeg tror at jeg ikke av egen makt eller kraft kan komme til Kristus, men at Den Hellige Ånd kaller, leder og fører meg…
Elieser hadde fått en stor oppgave av Abraham, og han tar oppdraget svært alvorlig. Han ber himmelens Gud være med ham så hans ferd kan lykkes (v.12-14). Slik er det også med Den Hellige Ånd, han kommer med et hellig kall (2Tim 1:9) for å gi oss del i et himmelsk kall (Heb 3:1).
Elieser skulle dra til Abrahams slekt i Karan i Mesopotamia for å finne en brud til Isak. Gud har en slekt på jorden. Det står i slektsregisteret til Jesus, at han kommer fra Adams ætt, som er Guds sønn (Luk 3:38). Det var til denne slekt Den Hellige Ånd skulle dra.
Men før Elieser dro, måtte han love Abraham at han ikke skulle føre Isak til Karan, men bruden skulle føres til Isak i Kana´an (v.5). Elieser ga sin ed på det (v.9). Slik er det også med Den Hellige Ånd. Han skal ikke føre Jesus ned til denne verden, men han skal føre bruden til Jesus i himmelen.
Elieser drar på sin lange ferd med ti kameler og «alle slags kostelige ting» (v.10) og med flere medtjenere (v.59). Etter en reise på ca. 650 km i luftlinje, kommer han til en kilde like utenfor byen Karan. Her slår han seg til. Vannkildene er et samlingsted, hit kom de etter vann og her vannet de sine dyr.
Elieser hadde bedt Herren om et tegn på den rette piken (v.14). Hun som også ga hans kameler vann å drikke, når han ba om vann, var den som skulle få spørsmålet om hun ville bli Isaks brud. Det var sinnelaget han så etter, ei som var ydmyk og villig til å tjene. Isak skulle ikke ha ei egoistisk, doven og lat hustru.
Så kom det ei ung jente. Hun visste ingen ting om hva som ventet henne. På spørsmålet fra en ukjent mann om å få vann, sa hun seg straks villig også og gi hans ti kameler vann (v.17-20). Ja, hun skyndte seg og løp til brønnen for å gi dyrene vann. Elieser undret seg da han så piken og hvor ivrig hun var (v.20-21).
Det var ikke så unaturlig at Elieser stoppet ved en kilde. Folk måtte ha vann, det er livsbehov for oss alle. Jesus stoppet også opp ved en kilde, ved Sykars brønn. Dit kom det en synderinne som tørstet. Hun fikk drikke av ham som er livets vann (Joh 4).
Der fikk Jesus også slukket noe av sin tørst, han vant seg en brud (Joh 4). Vann og kilde er i Skriften bilder på frelse (Joh 4:14).
Rebekka søkte hit både for seg selv og sine. Men ikke alle som drikker av kilden har et tjenersinn. Det ser vi ved at Israel, under ørkenvandringen, drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, likevel hadde ikke Gud behag i de fleste av dem (1Kor 10:4). De var ubotferdige. Rebekkas villighet til å tjene blir et bilde på de som vil gjøre det sanne, rette og gode. De som sier nei til seg selv og det onde, de er botferdige.
Elieser ga da Rebekka gaver, hun fikk en gullring og to armbånd av gull (v.22). Han talte så til henne og hennes familie om sin herres storhet (v.34-35). Han fortalte dem også om sitt ærend, han søkte etter en brud til sin herres sønn (v.36-38).
Laban ga da på sin families vegne samtykke til at Rebekka kunne gifte seg med Isak (v.50-51). Da bøyde Elieser seg til jorden for Herren (v.52). Og han ga henne flere sølv- og gullsmykker og klær. Også hennes bror og mor fikk kostbare gaver (v.53). Rebekka fikk da «smake» noe av den kommende herlighet som ventet henne. Også hennes nærmeste fikk en smak av dette.
Slik er det når Gud gjennom Den Hellige Ånd kaller oss til å bli Jesu brud. Vi får «smake» noe av den himmelske herlighet som venter oss. Vi aner noe om rettferdighet, glede, fred, kjærlighet o.l. som venter. Den Hellige Ånd overbeviser oss om at det er det beste og det rette for oss å si ja til kallet til å bli Jesu brud. Våre nærmeste merker også noe av dette.
Så kom det avgjørende spørsmålet til Rebekka (v.58), det var jo hun som måtte svare om hun ville si ja eller ikke. De spurte henne: «Vil du reise med denne mannen»? Hun svarte: «Ja, det vil jeg». Det var et trosvalg hun tok ut fra det hun hadde hørt og sett. Hun kjente jo ikke til Elieser, Abraham og Isak.
Ja, hun visste ikke om Elieser talte sant. Men ut ifra hva Elieser hadde sagt om Abraham og Isak og gavene han hadde med seg, fikk hun tillit og svarte ja. Hun var alt «fastbundet» – som hennes navn betyr – til sin kommende mann, Isak.
Så bar det i vei på den lange reisen til Kana´ans land. Elieser var kjentmann, han skulle følge og lede henne trygt fram. Hun skulle bare overgi seg til hans ledelse. Det gikk gjennom mange slags terreng, skog og mark, langs elver og vann og gjennom ørken. Uvær og godvær, sol og frost.
Etter en lang vandring, var de endelig framme. Rebekka så opp og fikk øye på Isak. Da skyndte hun seg ned av kamelen og tilslørte seg (v.64-65). Det er et bilde på ydmykhet, respekt og at hun underkastet seg sin tilkommende mann. Isak tok imot henne og førte henne inn i sin mors telt, og hun ble hans hustru og han hadde henne kjær. Slik ble Isak trøstet i sorgen over sin mor (v.67).
Elieser hadde utført sin oppgave. Herren hadde latt oppdraget lykkes. Isak fikk sin brud.
Når Den Hellige Ånd overbeviser en synder om Gud og om Jesu herlighet, og vedkommende sier ja til kallet om å bli Sønnens brud, da fører Den Hellige Ånd den kommende brud på veien til himmelen.
Den Hellige Ånd er kjentmannen som leder oss på veien til målet. Det gjelder for oss at vi lar oss lede av Ånden. Herren sier til oss: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene» (bruden) (Åp.2:7). Da skal vi også havne der hjemme.
Så er det en herlighet uten like som venter bruden etter den lange reisen. Du er Jesu, Guds Sønns utvalgte. Da skal du møte Jesus som tar imot deg. Du bøyer deg i ærefrykt for ham. Han fører deg inn i sitt «telt», inn i sin helligdom, det nye Jerusalem, som er pyntet som en brud. Og han får deg kjær. Slik ble Jesus trøstet over sorgen ved å være alene. Han fikk seg en brud.
En liten detalj til slutt som er av stor betydning. Vi leste i v.8 at dersom Rebekka ikke ville bli med Elieser til Kana´an, var Elieser løst fra sin oppgave. Er du ulydig mot kallet til å bli Jesu brud eller ulydig og gjenstridig under reisen mot himmelen, er Den Hellige Ånd løst fra sin ed og sin oppgave med å få deg til brud for Sønnen i himmelen.
Ved din gjenstridighet utslukker du Ånden, og han forlater deg (2Tes 5:19). Da får du ikke del i den herlighet som venter Jesu brud, men du går evig fortapt.
Det er også dette Herren vil si oss ved historien om Elieser, som fant en brud til Isak.
«Kristus i første Mosebok»,
forts. i neste nr.