Esau og Jakob

I første Mosebok 25 leser vi om at Isak fikk to sønner, tvillingene Esau og Jakob.

Esau ble født først. Han var rød og lodden over hele kroppen da han ble født. Derfor ble han kalt Esau (den lodne). Den andre gutten ble kalt Jakob, fordi han holdt sin bror i helen da han ble født. Siden Esau var født først, hadde han odelsretten – førstefødselsretten. Allerede i mors liv var det kamp dem i mellom. «Den eldste skulle tjene den yngste», sa Herren til Rebekka før de ble født. Når Jakob holder sin bror i hælen, er det fordi han er ute etter Esaus førstefødselsrett.

Guttene ble store. En dag Jakob koker en velling, en rød linsesuppe, kommer Esau tomhendt hjem fra en jakttur. Han er sliten og oppgitt og ber Jakob om å få noe av suppen hans. Da er det Jakob viser hvordan han er i sitt hjerte, han er listig og lur. Han benytter anledningen til å få tak i Esaus fødselsrett. «Selg meg først din førstefødselsrett», sier han. Esau går med på det med en ed, slik ringeakter han sin førstefødselsrett. Så, i et nu, er det Jakob, som ingen rett hadde, som sitter med førstefødselsretten. Han er blitt som Esau. Og Esau er blitt som Jakob.

Rebekka hans mor, kler Jakob i Esaus høytidsklær, som hun har i teltet sitt, og han går inn til sin far for å få velsignelsen. Faren spør så hvem han er. Han lyver og sier han er Esau. Og så får han velsignelsen Esau skulle hatt. Da Esau får vite dette, gråter han høyt. Han presser sin far for å få ham til å velsigne seg. Men gjort er gjort. Jakobs etterkommere har fremdeles retten til Kana´an og velsignelsen.

Også denne historien handler om Kristus. Moses skrev om Kristus (Joh 5:46) i lignelser (Hos 12:11). Esau blir et bilde på Jesus. Vi kan undre oss over det, men Gud bruker også ormen (kobberormen) som bilde på Jesus. Jakob er bilde på oss.

Alt før guttene var født, var det avgjort at den eldste skulle tjene den yngste. Jesus er den eldste, fra evighet av. Jesus sa: «Men jeg er som en tjener blant dere» (Luk 22:27). Jesus kom ikke til jord for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv for mange (Mar 10:45).

Underlig er det også at Esau var rød og lodden over hele kroppen da han ble født. Han måtte ligne på et dyr. NT sier at Jesus var kjent fra evighet av som det slaktede lam (1Pet 1:18-20).

Kristus hadde førstefødselsretten til himmelen og retten til all Guds velsignelse. Vi har ikke rett til noe på grunn av vår synd.

En dag kommer Jesus til oss og ber oss om å få det røde vi har, som er et bilde på vår synd, slik det står hos Profeten Jesaja: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jes 1:18). Han vil ha vår synd. Og da han fikk den, ble situasjonen helt forandret for Kristus og oss. Vi fikk hans førstefødselsrett (Joh 1:12).

Da vi fikk Jesus sin rett, fikk vi også hans høytidsklær. Den Hellige Ånd kler alle som tror på Jesus i Jesu rettferdighets drakt. Han har kledd meg i frelsens kledning og i rettferdighetens kappe har han svøpt meg (Jes 61:10). I denne kledningen kan vi gå inn til Gud Fader, og si som Jakob: Jeg er Jesus.
Martin Luther sa: – Skal vi forkynne evangeliet rett, må vi si at jeg er Jesus. For Kristus ble meg.

Inne hos far fikk Jakob all den velsignelse faren hadde. Og i Efeserbrevet (1:3) står det at Gud har velsignet de  troende med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus Jesus.

Å, hvor fortvilet Esau var etter dette. Han satte i et høyt og sårt skrik, han gråt høyt (1Mos 27:34;38). Han tryglet og ba sin far om en velsignelse, men han fikk til svar: «Din bror kom med list og tok din velsignelse» (1Mos 28:35).

Jesus har også i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden (Heb 5:7). Å, hvor det kostet Jesus da han gav fra seg sin førstefødselsrett
og gav velsignelsen til oss. Også dette vil Herren si oss ved historien om Esau og Jakob. Hvor mye rikere blir ikke denne historien om Esau og Jakob, når vi ser Kristus i den?

«Kristus i første Mosebok», serien forts. i neste nr.