Da Herren kalte på Abraham i Ur i Kaldea, ba han ham dra bort fra sitt land til det landet Herren ville vise ham (1Mos 12:1). Han dro da og kom til Kana´an (1Mos 12:5) og han og hans ætt fikk dette landet til evig eie (1Mos 17:8).
Hva er det Herren mener med denne historien? Har dette noe å si oss? Ja, for Moses talte om Jesus (Joh 5:46). Kana´an er en lignelse på Kristus (Hos 12:11).
I 2Mos 3:8 sier Herren at Kana´an er et land som flyter av melk og honning. Melk var viktig for israelsfolket under deres nomadetilstand. Men også som fastboende var melken et viktig næringsmiddel. I Jes 55:1 blir melk brukt som bilde på frelsen – om Herrens nåde. I NT er melk bilde på de enkle frelsessannheter (Heb 5:12) og på Guds ord (1Pet 2:2).
Honning var føde (Dom 14:9) som ga stor styrke (1Sam 14:25-30). Melk og honning står i Skriften som bilde på frelsen i Kristus og velsignelsene som følger med. Kana´an er et forbilde på Kristus. I Joh 10:10 står det at Jesus kom for at vi skal ha liv og overflod.
Det er flere bibelvers i Mosebøkene som viser at Kana´an er et bilde på Kristus. I 5Mos 6:10-11 står det at i Kana´an er det store og gode byer, hus fulle av alle gode ting. Brønner, vingårder og oljetrær. Andre folk hadde gjort alt dette, men de skulle utryddes, fordi de hadde nådd sine synders mål. Men bildet ser vi likevel. I Kana´an var alt ferdig. I Kristus er alt vi trenger gjort ferdig for oss.
I 5Mos 8:7-9 leser vi mer om Kana´an: Det er et godt land med rennende bekker, kilder og dype vann. Et land med hvete, bygg, vintrær, fikentrær, epletrær, oljetrær og honning. Der skal de ikke mangle noe. I Kristus mangler vi intet. Vi er gjort rike på alt.
Og i 5Mos 11:11-12 leser vi at Kana´an er et land som drikker vann av himmelens regn, et land som Herren har omsorg for, og alltid hviler Herrens øyne på det. Det er vel ingen andre det passer bedre på enn Kristus.
Inn i dette landet var det Herren førte Abraham og hans ætt. Her skulle de få bo hele sitt liv, slekt etter slekt. Isak vandret i sin fars fotspor og fikk bo i Kana´an. Men Jakob og Esau vandret ikke i sine fedres fotspor, de måtte ut av Kana´an. Esau bøyde seg ikke for Guds frelsesutvelgelse. Han dro til Se´ir (1Mos 32:3), sør-øst for Dødehavet. Gud ga dette landområdet til Esau og hans etterkommere (5Mos 2:4-5;22). Landet fikk navnet Edom. Dette viser oss at det ikke går an å leve borte fra Herren og bli værende i Kana´an (i Kristus).
Jakob, som hadde lurt til seg Esaus førstefødselsrett og velsignelse, måtte flykte til Laban i Mesopotamia for å berge sitt liv. Han ville ikke gjøre opp med sin bror og far. Men også her kom han i unåde og måtte flykte. Han ville hjem til far i Kana´an. Han trodde nok veien var åpen for ham etter alle disse årene han hadde vært borte. Tiden leger alle sår!
Men han kom ikke lenger enn til Jabboks vadeplass, Herren stanset ham. Veien til Kana´an var stengt for ham på grunn av hans uomvendte stilling. Det måtte et oppgjør til først. Det ble kamp der ved vadestedet. Det var natt, til slutt måtte Jakob bekjenne at han var Jakob (den listige og slue). Da fikk han velsignelsen og ble Israel. Nå var veien åpen for ham til Kana´an. Vi ser her at det er noe spesielt med Kana´an. Det er ikke hvem som helst som kan bo der.
Jakob flyttet inn med hele sitt hus i Kana´an. Men det viste seg fort at hans sønner ikke vandret i fotsporene til Abraham, Isak og Jakob. De drev med litt av hvert (1Mos 37:2). Da lot Gud en stor hungersnød komme over Kana´an. I Egypt var det korn. Jakob og hans familie måtte
flytte dit. Ingen av dem tenkte på at om en tid skulle de bli slaver for Farao, selv om Gud hadde varslet Abraham om det (1Mos15:13).
Igjen ser vi at den som lever i synd, slik Jakobs sønner gjorde, ikke kan bo i Kana´an. Etter 400 år i Egypt ropte Israels-folket til Herren i sin store nød (2Mos 2:23-25). Da frelste han dem og førte dem igjen til Kana´an, landet som flyter av melk og honning – det landet Herren hadde tilsvoret Abraham og hans ætt å eie til evig tid.
Så, etter mange hundre år i Kana´an, faller folket fra Herren (Jes 1:2-4). Herren sender profet-ene som kaller til omvendelse og frelse. Men de forherder sine hjerter. Vi leser om dette i 2Krøn 36:16-21. Herren lot Babel komme og ta Juda (Israel – de ti stammene ble tatt av assyrerne i 722 f. Kr), de drepte mange av folket, også pest kom, resten av folket ble ført i fangenskap. Igjen ser vi at når Israel faller fra Herren, kan de ikke bo i Kana´an.
Etter 70 år i fangenskap var deres synd sonet. Daniel bekjenner både sin synd og sine fedres synder (Dan 9). Da førte Herren dem igjen tilbake til Kana´an. Salme 126 forteller om dette. Botferdige syndere får bo i Kana´an (Kristus).
I tredje Mosebok (26:42) leser vi noe underlig. Også landet Kana´an skal lide for Israels synd. Mens jødene er 70 år i Babel, skal landet (Kana´an) hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår (v. 32-35 og 43a). Da gror landet igjen med torner og kratt, det blir til en ørken (v. 31-32) – dvs. forbannet.
Men så, når de sytti år er til ende, kommer Gud landet (Kana´an) i hu (v. 42) og han velsigner det igjen. Som Kristus blir forbannet for jødenes synds skyld, blir også landet forbannet og ligger øde og blir til en ørken. Men etter at gjelden er betalt, ser Herren igjen til landet Kana´an og velsigner det.
Vi ser at også landet Kana´an er et bilde på Kristus. Det gikk landet som det gikk folket. Det gikk Jesus slik det gikk folket. Gud setter alle botferdige inn i Kristus når de tror på ham. Der er alt gjort ferdig, der mangler de intet og der er de alltid for Guds åsyn og nyter hans velsignelse. Synden er sonet, der er det ingen fordømmelse lenger, sier Skriften (Rom 8:1). Der i Kana´an har de liv og overflod (Joh 10:10).
Kana´an er også i Bibelen et bilde på himmelen (Heb 4:6-8). Etter en strabasiøs vandring endte jødene i Kana´an. Da kom de til et sted der alt var ferdig. Der skulle de få hvile fra sine gjerninger, slik Gud også hvilte på den syvende dag.
Hvor godt er det ikke å få bo i Kana´an (i Kristus)? Hvor godt skal det ikke bli en dag å få hvile fra alle våre gjerninger, i Kana´an (himmelen)? Kana´an minner oss om at det står en sabbatshelg tilbake for Guds folk (Heb 4:9). Det er også dette Herren vil si oss med landet Kana´an.
«Kristus i første Mosebok», forts. i neste nr.