Både stedsnavn og egennavn i Bibelen har sin åndelige betydning. Betlehem betyr brødhuset og peker på brødet fra himmelen (Jesus). Jerusalem betyr fred-ens by.
Der opprettet Jesus fred mellom Gud og mennesker. Betel betyr Guds hus. Abraham fikk sitt navn fordi han skulle bli far til en mengde folk. Jesus fikk navnet Jesus, som betyr Herren er frelse.
Corbert Gauther: Jesu fødsel
Ser vi på hva navnene til de ti første fedrene betyr, kommer følgende setning fram: Mennesket (Adam) valgte (Set) dødens (Enos) sorg (Kenan). Den lovpriste (Mahalalel) skal gå ned (Jared). Den innvidde (Enok), hans død bringer (Metusala) sørgende (Lamek) hvile (Noa).
Vi skal se på to av navnene til Jakobs sønner, som også Det nye testamente taler om. Det er Sebulon og Naftali. Lea ga gutten sin navnet Sebulon (boende mann), fordi hun håpet nå at Jakob ville bo hos henne (1Mos 30:20). Rakel kjempet Guds kamp med sin søster og vant (1Mos 30:8), da hun ved sin trellkvinne fikk gutten som hun kalte Naftali (den jeg har vunnet ved kamp). Disse to stammene fikk sin arvedel nord i Kana´an, mellom Middelhavet og Genesaretsjøen.
Hedningenes Galilea
Jesaja profeterte om dette landområdet i Jes 9:1. Herren skal føre vanære over denne delen av landet, fordi folket hadde syndet mot Herren, uten å ville omvende seg. Det førte til at Herren i 722 f. Kr. lot assyrerne komme og ta folket til fange og føre dem til Assyria. Her døde de eller de giftet seg med andre folk, og som folk ble da de ti stammene borte. Den assyriske kongen førte så andre folk inn i dette landet, og området ble derfor kalt «hedningenes Galilea».
Et stort lys
I Jes 9:2 sier profeten videre at folket som bor i Sebulons og Naftalis landområder skal en gang i framtiden få se et stort lys (Jes 9:2). Velsignelsen og gleden skal komme (v. 3), fiendens stav (makt) skal bli brutt ved en gudgitt seier som på Midians dag (v. 4), alt som minner om trelldom og krig skal brennes opp – det skal bli nye tider (v. 5) og dette begrunnes med «et barn som er oss født og en sønn som er oss gitt» (v. 6). Med ham kommer det evige fredsriket til denne jord og oss mennesker (v. 7).
Jesus er lyset
Matteus skriver ca. 750 år senere i Mat 4:13-16: «Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulon og Naftalis landemerker, for at det skulle oppfylles det som er skrevet ved profeten Jesaia som sier: Sebulon og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side av Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet».
Jesus var lyset som skulle komme å ta bolig i Sebulons og Nafatalis land. På det svarteste området i Israel tok Jesus bolig – i Kapernaum. Vi skulle vel trodd at han ville tatt bolig i Jerusalem og styre sitt rike derfra. Men nei! Han vil inn og bli boende hos de mennesker som har det mørkest og er i dødsskyggens land. Han kommer med sin velsignelse (evangeliet), med gleden, den gudgitte seier og sitt rike (Luk 17:20-21), hvor han styrer sine undersåtters hjerter ved sin Ånd (Rom 8:14).
Det er dette Sebulon-navnet (boende mann) taler om. Han vil inn og bo i hjertene til dem som er fanget av synden og være deres frelser og herre.
Vunnet ved kamp
Så skal vi se på hva Naftali-navnet sier oss, det som betyr: «den jeg har vunnet ved kamp» (1Mos 30:8). Nå skulle vi tro at det var lett å få del i den «boende mann» – i Kristus, han som er lyset, velsignelsen, gleden, seieren og Guds rike. Ja, vi skulle tro at alle ville ta i mot ham som sin frelser og herre. Men slik er det ikke.
Det koster mye å få del i denne frelse. Jesus sa det slik i Mat 13:44: «Himlenes rike (Jesus) er likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte åkeren». Det er mange som ikke vil selge alt for å få skatten. Vi ser det når den rike mannen kommer til Jesus. Han ville gjerne arve evig liv, men prisen ville han ikke betale. Det kostet for mye. Jesus lot ham bare gå (Mar 10:17-23).
Da Jakob, Isaks sønn, som var på flukt, kom til vadestedet Jabbok ble det kamp for å få velsignelsen. Han gråt og ba om nåde (Hos 12:5). Under kampen ble han villig til å betale prisen. Han bekjente: «Jeg er Jakob» (1Mos 32:24-29). Så fikk han velsignelsen – han fant skatten.’
Slik vitner Sebulon for oss: at Kristus vil inn og bo i hjertet til dem som er sønderknust og forferdet over Guds ord (Jes 66:2). Og Naftali vitner om at vi vinner ikke frelsen uten ved kamp – ved at vi oppgir alt, ja, også oss selv (Mat 16:24-25).
Det er dette Herren vil si oss ved Sebulon og Naftali.
«Kristus i første Mosebok»,
serien forts. i neste nr.