Martin Fjære

Josva 8:30-35 Selv om vi i gjennomgangen av Josvas bok har kommet til kapittel 10, skal vi gå et lite skritt tilbake for å se nærmere på et avsnitt i kapittel 8. Josva og Israel vandret i ferdiglagte gjerninger. Inngangen til Kana’an, erobringene og nedkjempelsene av de kana’anittiske folkegruppene, var Herrens råd og Herrens vei. Han har alltid den fulle oversikt og gjennomfører sine planer til rett tid. Han sa: Til deg gir jeg Kana’ans land til arv og eiendom. (Sal 105:11) Selv om landet var lovet til Abraham ca 600 år tidligere, har Herren sine grunner til at landet først nå inntas og bebos av Abrahams etterkommere. Det er århundrer hvor Herren på underfullt vis har forberedt sitt folk …

Velsignelsen eller forbannelsen Les mer »

Våren 2023 tok vi avskjed med Mary Ann Mercado, vår kjære husmor på bibelskolen. Hun fikk ikke lenger opphold i Norge og måtte reise ut av landet innen en måned. En opprivende erfaring især for Mary Ann, men også for mange av misjonsvennene rundt skolen.

De tre første byene vi hører om på vei inn i det lovede landet, er Jeriko, Ai og Gibeon. Disse byene med deres innbyggere, kan meget godt anvendes som forbilder på Guds folks fiender til alle tider – fiendene som møter hvert Guds barn på vei inn i løftenes og troens rike. Jeriko med sine sterke murer og forherdede motstand, likner verden i sin hardnakkede motstand, helt til Jesus kommer igjen og den siste basunen lyder. Ai ligner den gamle Adam, vår falne natur som ikke kan beseires på kjødelig, fornuftig vis. Kjødet må lokkes ut av sitt skjul, egges til vrede og angrep ved Guds lov og beseires ved evangeliets bakholdsangrep. Det er bare i Jesus blod og ved …

Josva 9 – En listig fiende Les mer »

Bynavnet «Ai» betyr «haug» (av ruiner). Og navnet på nabobyen «Betel» betyr «Guds hus» Det var en av Abrahams boplasser hvor han både bodde, bygde alter og påkalte Herrens navn. «Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.» (1Mos 12:8)

Under bann Gud gav folket en stor og underfull seier over Jeriko. Men alt i byen var under bann og viet til Herren. Her var intet lovlig krigsbytte å forsyne seg av, hverken mennesker, dyr eller materiell rikdom. Alt levende skulle slås i hjel, bygninger og gods skulle brennes. Bare edle metaller som gull, sølv, kobber og jern skulle samles til Herrens skattkammer.

«Når da ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da fikk Saul lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden vek fra ham.» (1Sam 16:23)

På Guds måte – på Guds ord «… Men på den sjuende dagen, skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene.» Jos 6:4b

Da israelsfolket dro ut fra Egypt var det 603 550 mann som var mønstret. De var omskåret – de bar det synlige paktstegnet på sine kropper som viste at Gud hadde tilsagt dem alle sine løfter til Abraham. De bar det synlige tegnet på at Gud ville åpenbare seg og sin frelse gjennom Abrahams ætt, og derfor ville han være dem nær, vandre sammen med dem, være i deres midte, åpenbare seg og til sist også la sin frelse, Messias, verdens frelser, stå frem i dette folket.

I mange tilfeller er glemselen en god venn. Det er befriende når oppgjort synd og nederlag går over i glemselen og ikke lenger tynger. Veien dit er ofte lang og besværlig, og David roper i en slik situasjon: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» (Sal 25:7)