Lytter du til musikk?
«Når da ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da fikk Saul lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden vek fra ham.» (1Sam 16:23)
Martin Fjære
Luk 18:38 «Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Jesu lidelse og død i Jerusalem nærmer seg og på veien dit går han for siste gang gjennom Jeriko. Det var det nok ingen mennesker som tenkte på, men slik var Guds plan og vilje med Jesus. Han kom ikke gående der flere ganger. Derfor var det, uten at de viste det, en siste mulighet for folket i Jeriko.
Josva 6:1-27
På Guds måte – på Guds ord «… Men på den sjuende dagen, skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene.» Jos 6:4b
Josva 5:1-15
Da israelsfolket dro ut fra Egypt var det 603 550 mann som var mønstret. De var omskåret – de bar det synlige paktstegnet på sine kropper som viste at Gud hadde tilsagt dem alle sine løfter til Abraham. De bar det synlige tegnet på at Gud ville åpenbare seg og sin frelse gjennom Abrahams ætt, og derfor ville han være dem nær, vandre sammen med dem, være i deres midte, åpenbare seg og til sist også la sin frelse, Messias, verdens frelser, stå frem i dette folket.
Josva 4
I mange tilfeller er glemselen en god venn. Det er befriende når oppgjort synd og nederlag går over i glemselen og ikke lenger tynger. Veien dit er ofte lang og besværlig, og David roper i en slik situasjon: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» (Sal 25:7)
Brudgommen og bruden – Jesus og Guds barn
«Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme. Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.» (Høys 8:6-7)
De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod
«Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei! For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende.» (Jes 57:14-15)
Josva 2
Rahab er en av fire kvinner som er nevnt i Jesu ættetavle, (Matt 1:5). Hun var mor til Boas, han som ektet moabittkvinnen Ruth. Ruth og Boas er kong Davids oldeforeldre og dermed blir Rahab hans tippoldemor.
Josva 1
«Josva ga da folkets tilsynsmenn denne befalingen: Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand reisekost! For om tre dager skal dere gå over Jordan her, for å gå og innta det landet som Herren deres Gud har gitt dere til eiendom.» (Jos 1:10f)
Et kall – ikke først og fremst et arbeid
Overskriften er en setning som brente seg fast under høstens tur til misjonsarbeidet i Peru og Bolivia. Ja, det er oppgaver og gjøremål som tar krefter og overskudd både fysisk og psykisk, men det er allikevel først og fremst et kall, ikke bare et arbeid!