Bynavnet «Ai» betyr «haug» (av ruiner). Og navnet på nabobyen «Betel» betyr «Guds hus» Det var en av Abrahams boplasser hvor han både bodde, bygde alter og påkalte Herrens navn.
«Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.» (1Mos 12:8)
Mellom Betel og Ai, mellom «Guds hus» og «haugen av ruiner» – dette er på mange måter en beskrivelse av Guds barn gjennom livet i denne verden. På den ene siden har en gjenfødelsen og det nye livet. På den andre siden er det den totalt falne natur, kjødet, de onde lyster og tilbøyeligheter.
Den Hellige Ånd har villet meddele oss apostelen Paulus sin erfaring av dette på flere steder:
For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. (Rom 7:18:a)
For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov.» (Rom 7:22)
«Betel» og «Ai» er sannelig tett på, fra hver sin side.
Fortvilelsen over «Ai», ruinhaugen, den totalt falne og ødelagte vilje og lyst, er så påtrengende at han i en situasjon utbryter:
«Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» (Rom 7:24) Men samtidig får korinterne en innstendig påminnelse:
«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1Kor 3:16)
Både «haug av ruiner» og «Guds hus»
Men Abraham bygde et alter der, hvor han påkalte Herrens navn. Ja, det er nettopp et alter som setter skille mellom den gamle
falne syndige og den gjenfødte nye bygning av Gud.
Korset – Golgata, graven – oppstandelsen, setter et skille mellom kjød og Ånd, det gamle og det nye.
«Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.» (Gal 6:14)
Korset binder opp både verden og meg, sier Paulus. Så stort et skille setter Jesu kors at Paulus sier: 1) «Verden er korsfestet for meg.» 2) «og jeg (er korsfestet) for verden.»
For det første kan ikke verden gjøre hva den vil med Paulus. Kristi kors og frelsesverk har så mye større verdi enn hva verden kan tilby ham. Verden kan gjøre hva den vil med Paulus, men betydningen av Kristi kors er så stor at alt i verden mister sin glans og makt. Verden og denne verdens fyrste, djevelen, mister sin makt ved Kristi kors. Selv om de raser og lokker, er de som korsfestet og maktesløse i forhold til Jesu Kristi frelsesverk. Forstår du noe av det Paulus vitner? Er det Jesu kors og frelsesverk som er det største i ditt liv? Mister verden sin makt, også over deg, ved Jesu kors?
For det andre kan heller ikke Paulus gjøre som hans onde natur vil. Den gamle natur hører hjemme på korset. Den er spikret fast til korset i Jesu død, og skal ikke få gjøre sine gjerninger. Når den gamle natur, de syndige onde lyster, vil utfolde seg fritt, må vi aldri glemme at evangeliet forkynner at hele vår gamle falne natur var med da Jesus ble spikret til korset. Derfor skal vi ikke bli fordømt og gå fortapt for kjødets skyld, for Jesus tok straffen. Men samtidig blir det veldig klart at våre syndige lyster hører hjemme på korset, og i evangeliet er det fortsatt fastspikret til korset og skal ikke få gjøre som det vil.
Jesu kors setter et skille, slik Abrahams alter satte et skille mellom Betel og Ai. Ved Golgata kors settes det skille. Der ser du deg død for synden. Men etter Jesu oppstandelse, påskemorgen, ser du deg levende for Gud.
For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud.
For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. (Rom 6:9-14)
Så lever hvert Guds barn mellom «Betel og Ai», både med det nye Kristus-livet i hjertet og med det falne onde kjødet. Men det er et alter, et Golgata, som sette det store skillet. Er det slik for deg? Er det Jesu død og oppstandelse som setter skille, og som stadig løser deg? Eller er det kun deg selv, med din kamp mot synden, som du trøster deg til? Du prøver så godt du kan å skille mellom kjød og Ånd i ditt liv?
Kampen mot byen Ai kan vi på mange måter sammenligne med kampen mot vårt gamle menneske. Kampen mot vår falne natur.
For det første kunne ikke Israel vinne i striden så lenge de selv var under Guds forbannelse.
Så lenge det var skjult, uoppgjort synd hos dem selv. Svik i ånden og uærlighet overfor Gud og mennesker, vil alltid føre til tap og undergang om du ikke omvender deg fra det. Det vil også få negative følger for dine omgivelser og de mennesker du vandrer sammen med i livet. Alle dine ellers så gode forsøk på å stride troens gode strid blir forgjeves.
Gud åpenbarte det klart og tydelig på Israel. De mistet trettiseks mann på det første erobringsforsøket. Akan og hele hans familie gikk under i en fryktelig dom.
For det andre skal vi aldri undervurdere motstanden og styrken i Ai, i vår gamle natur. Første gangen tok Josva ut en liten styrke på tre tusen soldater. Han syntes Ai bare var en liten ubetydelig motstander for det store Israel.
Men andre gangen sier Herren: «Frykt ikke og vær ikke redd! Ta med deg alt krigsfolket.» Nå går Herren med dem, og selv om det ikke betyr noe for Gud om han vinner seier med mange eller få, så har han likevel lært Israel å ikke undervurdere fienden og heller ikke å stole på egne krefter.
Har du selv opplevd hvordan fristelser og onde lyster du trodde du hadde kontroll på, ganske raskt tok kontrollen over deg og førte deg i dype fall? Mange kristne har lekt med verdslig musikk og underholdning som de trodde de hadde kontroll på. Men etter en tid viser det seg at det er den nedbrytende musikken og underholdningen som har overtatt styringen i deres liv. «Ai driver Israel på flukt» i deres liv.
Hvordan skulle seieren vinnes? Herren gav Josva ordre om å legge ut et bakhold som kunne angripe Ai-mennene overraskende. Ja, Josva og hovedstyrken skulle lokke Ai-mennene ut av byen, før bakholdet skulle sette fyr på byen og angripe dem ut fra byen. Da hadde ikke mennene i Ai noe å vende tilbake til og skjule seg i. De hadde Israels krigere både foran seg og bak seg.
Uten at vi skal trekke sammenligningene for langt i forhold til teksten, kan vi i alle fall si: Det er Guds ord, bibelens ord, som får vårt gamle kjød ut av sitt trygge skjul, sin trygge borg. Det er Guds ord som åpenbarer og stiller åpent fram for oss vårt kjød, våre onde lyster, ja alt hos oss som er syndig og ødelagt av syndefallet. Guds ord lokker fienden ut så vi får se ham. Ja, Guds ord, Guds lov setter fienden, kjødet, i gang til angrep. Loven virker virkelig reaksjon. «Loven virker vrede.» (Rom 4:15)
Har du merket hvordan det blir reaksjon inni deg, når Guds ord minner deg om at du kanskje ikke snakket helt sant i en situasjon? Eller Ordet minnet deg om at det var synd, da du i irritasjon mistet besinnelsen og øste ut din vrede over andre mennesker? Har du merket hvordan kjødet begynner sitt angrep med unnskyldninger og bortforklaringer? Prøver å glemme det uten at det har vært noe sant oppgjør? Men Guds ord har alltid rett!
Dernest er det overraskende bakholdsangrepet som vårt kjød ikke forstår seg på, nettopp evangeliet om Jesu seier over våre fristelser, Jesu seier over våre synder. Jesu død for alle dine lovbrudd, Jesu død for alle dine lyster og synder. Jesu oppstandelse til frikjennelse for deg, Jesu liv for deg ved den himmelske trone – der han representerer deg og ber for deg hos Faderen.
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. (1Joh 2:1-2)
Dette evangeliet er din redning fra Guds vrede og fortapelsen, og det er gjentagende et overraskende bakholdsangrep som stadig fører død over din syndige natur. Et budskap som stadig døder kjødet og stadig brenner opp «byen» han skjuler seg i – alle unnskyldningene.
Vi lever hver dag i denne kampen mot den onde natur. Derfor trenger vi daglig Guds lov og Guds evangelium. Vi kan ikke unnvære noen av delene uten å ta skade av det.
Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. (Rom 7:24-25)
Så var Guds stående ordre til Josva at israelittene ikke skulle spare noen mennesker i Ai. Hva tror du det betyr?