På Guds måte – på Guds ord «… Men på den sjuende dagen, skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene.» Jos 6:4b
Å leve etter Guds ord vil i mange tilfeller skape forundring og hoderisting i verden. Det ordet byder, virker ofte så naivt og dumt for et fornuftig tenkende menneske. Hvorfor skal en i så mange ting ikke «ta skjea i egne hender»( gjøre det jeg selv har lyst til), men saktmodig overlate saken til Gud og gå videre etter hans anvisning? Hadde det ikke vært mye mer effektivt i problemsituasjoner å «svare med samme mynt», (hevne seg)?
I Guds rikes arbeid er det ikke mindre underlig. Om igjen og om igjen minner skriften oss på at det vi naturlig har tro på og gjerne vil sette i gang med, ikke har samme verdien ifra himmelens synspunkt. Derimot oppfordres vi til mangt og mye som vi i utgangspunktet synes er svakt, dumt og lite virkningsfullt.
«For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1Kor 1:21-23)
I Josva 6 ser vi da også en høyst usedvanlig måte å innta en by på! Og bildet skal nok vise oss at åndelige seire vinnes på helt andre vilkår enn verdslig krigføring.
Det er bemerkelsesverdig hvordan Josva først får vite at Jeriko, kongen og de tapre krigerne er gitt i hans hånd og at utfallet er gitt på forhånd. Josva skal gå inn i en strid hvor motstanderne allerede er gitt i hans hånd. Alle i Jeriko er gitt i hans hånd – kongen, krigerne, befolkningen og Rahabs familie. Det minner oss om han som før himmelfarten sa:
«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28:18-20)
Utfallet er gitt på forhånd! Det er en som alle murer til sist må ramle for, en som alle til sist må forholde seg til og ta imot ordre og domsavsigelse fra. Utfallet er gitt på forhånd! Men om det skal bli et godt eller dårlig utfall for den enkelte innbygger i Jeriko avgjøres før murene faller.
«For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2Kor 10:4f)
Så er det fånyttes å bruke kjødelige våpen eller uedle byggematerialer som 1Kor 3:13, taler om. Nei, det må være våpen som duger for åndelig krigføring og skjold som duger mot åndelige angrep.
Det må være byggematerialer som ikke bare har kort holdbarhet, dennesidig holdbarhet, men byggematerialer med evig holdbarhet og verdi.
Det er bare Guds ord, Bibelens ord som er et slikt sverd og et slikt skjold. Det er bare Guds ord, Bibelens ord, som er slike edle byggematerialer med evig uslitelig holdbarhet. Alt annet brenner opp og mister sin verdi i evigheten.
Men inntagelsen av Jeriko har nok enda et profetisk budskap til oss som vi enda ikke har nevnt.
Der er en by som er kommet inn i en tid hvor den holdes strengt stengt og lukket pga Guds folk og Guds nærvær. Der er sju prester med sju horn, eller 7 basuner. Her er sju dager hvor det blåses i basuner rundt denne lukkede byen. I Åp 8:7-10:7 møter vi sju engler som i tur og orden blåser i sju basuner.
Hver basun innvarsler og setter i gang en spesifikk domshandling på jorden, i form av katastrofer. Katastrofer i naturen, på land, i hav, i atmosfæren og stratosfæren. Men de har det til felles at det rammer store deler av menneskene som da lever på jorden. Ressurser på land og hav reduseres med tredjedelen, produksjon og distribusjon reduseres med tredjedelen osv.
Når det blåses i femte og sjette basun utløses det dommer av åndelig karakter. Avgrunnens brønn åpnes og demoniske makter både piner og dreper tredjedelen av menneskene. Til tross for alt dette må vi med forundring lese:
«Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde ånder og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.» (Åp 9:20f)
Jeriko forble en lukket by selv om basunene ble blåst dag etter dag, og Gud viste på tydelig måte at dommen nærmet seg.
Pandemi i verden, krig i Europa, voldsomt jordskjelv i Syria/Tyrkia. En enorm ondskap som slippes løs gjennom medier og internett! Hører vi basunklangen? Minner det oss om at tiden for murenes fall nærmer seg? Eller er vi blant dem som hardnakket holder porten igjen, står på Jerikos murer og synes Gud styrer historien på en hoderystende måte? Ja, kanskje vi ikke engang egentlig tror han er historiens Herre?
Murene skal falle! Utfallet er gitt på forhånd! Alle som ikke lever i en sann tro på Jesus Kristus er fortapt, de slipper ikke unna når Han kommer igjen for andre gang.
«Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.» (Åp 6:16)
Men det er ikke noe som kan skjule dem når den siste basunen har blåst og alle murer ramler ned for Kristus.
Har du samme nød som Rahab? Er det noen som ikke har kommet inn i «huset», inn i frelsen ennå?
Rahab hadde nok ikke mye ro disse dagene. Hun var nok levende opptatt av å samle familiemedlemmene i huset med den skarlagensrøde tråden. Samle dem der hvor det var gitt løfte om trygghet og frelse. Før vi går videre må vi minne hverandre om at det i Kristus er gitt løfter om trygghet og frelse, også når «murene faller» når Jesus kommer igjen.
Men dagene ble antagelig lange for Rahab. Da det ble blåst i basunene den første dagen og soldatene marsjerte rett ved byen, var hun nok sikker på at enden var nær. Men på fjerde, femte og sjette dagen var det kanskje ikke like lett å holde bevisstheten oppe om at det var livsnødvendig å holde seg i det trygge huset. Hva er du opptatt med når du ser og hører ting i nyhetsverdenen og underholdningsverdenen som minner oss om de seks første basunene i Åp 8-10?
Til slutt kom en syvende dag for Jeriko, med syv runder, ustanselig basunklang og et høyt rop! «Og den sjuende engelen blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åp 11:15)
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.» (1Tess 4:16-18)
Da murene falt, ble Jeriko inntatt fra alle kanter, og ingen kunne lenger skjule seg. Men de to speiderne får ordre av Josva om å føre Rahab og alle som oppholdt seg i hennes hus, ut av den endelige dommen i Jeriko.
«Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.» (Matt 24:30f)
Avslutningsvis må vi ta med en utrolig verdifull detalj fra Josva 6:
Rahab blir stadig nevnt, ikke bare med sitt navn, men med den nedverdigende, beskrivende tittelen «skjøgen» eller «horkvinnen» Rahab. Selv om Jeriko var en hedensk by måtte det vel være andre mer samfunnsnyttige som kunne reddes enn Rahab! Det var ganske sikkert mange i Jeriko som hadde levd et bedre og mer moralsk liv enn henne! Det må ha vært mange som hadde levd renere i det ytre!
Det er en så klargjørende og forkynnende detalj, og den «skjærer» oss i øynene så vi ikke skal unngå å se det: De som blir reddet ut av dommen har ingen egen verdighet. De er snarere de mest uverdige og de som totalt mangler gode forutsetninger i seg selv. Dette er i realiteten alle menneskers situasjon for Gud, men vi tenker ikke slik av oss selv.
Om du lever fint, rent og kristelig så fortsett med det. Men husk: Er du ikke omvendt og frelst, er hjertet ditt like mørkt som den mest bortkomne hedning. Og det går galt i dommen! Det hjelper ikke med et fint liv og gode gjerninger når hjertet ikke elsker Gud, og du kjenner motvilje mot å tjene andre. Gjør etter alle Guds bud og se etter om hjertet ditt og tankene dine er villig med på det. Her gjelder det å ikke fuske, men erkjenne det slik som det er for Jesus.
«Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Mark 2:17)
I tro på Jesus skal du få bli reddet ut av den store dommen. På hans løfte og hans verdighet. Utfridd, uforskyldt av nåde, når «murene» endelig faller. For på Golgata holdt Gud dommedag over deg, men dommen og straffen rammet Jesus Kristus, og du skal bli reddet i troen på Han.
«… og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.» (1Tess 1:10)
Hører du basunstøtene som innvarsler hans komme?