Per Bergene Holm

Men vi venter på Jesu gjenkomst (IV) Av Per Bergene Holm 2Tes 1:1-2:3a Det er trolig bare gått noen få måneder siden Paulus skrev sitt første brev til menigheten i Tessalonika. Apostelen har fått ny underretning om forholdene, og det er særlig én sak som får ham til å skrive snart igjen: deres forventning til Jesu snarlige gjenkomst. Først begynner han med å takke Gud for menigheten. Troen på Jesus er i stadig vekst. Den vokser rikt og viser seg ikke minst i alle de forfølgelser og trengsler de holder ut. Kjærligheten er også i stadig vekst hos dem. Apostelen kan derfor rose seg av tessalonikerne. De er et bevis på at det evangelium han forkynner er sant, i og

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (III)Av Per Bergene Holm 1Tes 5 Det er åpenbart at tessalonikerne har ventet Jesu snarlige gjenkomst, men når nå flere av de troende allerede er døde før Jesus har kommet, har de begynt å undre seg over når Jesus kommer igjen, og de har kanskje sendt spørsmålet med Timoteus. Apostelen Paulus gir imidlertid det svaret Skriften alltid gir, at det ikke nytter å spekulere over tider og timer, av den enkle grunn at det ikke er åpenbart for oss. Jesu gjenkomst er uventet og kan ikke beregnes på forhånd, slik en tyvs ankomst heller ikke kan forutsees. Tyven kommer alltid uventet. Slik også med Herrens dag. Jesus kommer igjen nettopp når verdensmenneskene aller minst

Avkristningen Av Per Bergene Holm Avkristningen er merkbar. Vi ser den i skole, hjem, kirke og samfunn. Regjeringen gir nye faretruende signaler. Men hva med oss? Det står kamp om hjemmet, om foreldres rett til å oppdra sine barn i Herrens tukt og formaning. Men hvordan har vi kristne brukt denne retten? Vi har vel talt pent om hjem og foreldrerett, men vi har stort sett ofret hjemmet og barna på selvrealiseringens og materialismens alter, frivillig og med glede. Vi har vært blant de ivrigste til å bygge barnehager. Det har vært om å gjøre å legge til rette for mor, slik at hun med god samvittighet kan la andre skjøtte hennes kall. Det er ikke staten som er det

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (II)Av Per Bergene Holm 1Tes 4 Vi nevnte i forrige nummer av bladet hvordan apostelen Paulus formante de troende, de som var hans ære og glede, å vandre som sanne kristne i ord og ferd. Etter sin lange innledning, tar han nå dette opp igjen i sin formaningstale. Så sterkt ligger dette ham på hjertet, og slik er det ikke bare i dette brevet, men i alle brev i Det nye testamente. Før vi går inn på de konkrete formaninger i dette kapittelet, la oss først stanse for hvorfor formaningene til helliggjørelse har en så fremtredende plass i Det nye testamente, både i Jesu og apostlenes forkynnelse. Jeg nevnte at apostelen Paulus sa han

Hva er lettest? Av Per Bergene Holm Man tenker gjerne at det å tro på Jesus er enkelt, men å leve et hellig liv er langt vanskeligere. Sannheten er imidlertid at begge deler er like umulig for det naturlige menneske, det er en guddommelig gjerning og gave. Og siden vårt liv og vår ferd er troens ytring og troen i utfoldelse, må vi søke i troslivet for å finne årsak til vår svikt i hverdagslivet. Den selvlagede og døde tro, som vel kan vite mye riktig og holde for sant det evangeliet forkynner, mangler fullstendig troens frukt. Den forveksler det den bare vet og har kunnskap om, med det den eier og har del i. Den døde tro har ingen

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (I) Av Per Bergene Holm Per Bergene Holm har skrevet en kommentar til første og andre Tessalonikerbrev som vil gå over noen nummer framover. Red. 1Tes 1-3 Det er på sin andre misjonsreise Paulus besøker Tessalonika. På reisen har han med seg Silas (Silvanus) og Timoteus. I Troas får Paulus et syn om å komme over til Makedonia (Apg 16:9). Han reiser straks til Europa, og virker en tid i Filippi, men blir snart fengslet der (Apg 16:10-40). Etter at Paulus og Silas har sluppet ut av fengselet, drar de til Tessalonika. Majoriteten av befolkningen i byen var grekere, med et innslag av romere og orientalere. Det var en stor jødisk koloni i byen,

Siloas vann Av Per Bergene Holm I de siste årtiene har bølge på bølge skyllet over kristenheten – Toronto, Pensacola, Willow Creek, Lakeland osv. En bølge reiser seg brått og slår inn med stor kraft, men så har den utspilt sin rolle og dør hen, for så å bli avløst av en ny bølge. Det følger også et dragsug etter en bølge. På stranden drar den gjerne noe av sanden med seg utover igjen. Er det en elv som strømmer over, drar den med seg vegetasjon, vasker ut jordsmonnet og etterlater seg mer død enn liv. Mon det ikke er slik også med disse bølgene? Fra Gihon-kilden i Jerusalem renner det vann til Siloa-dammen. Det er ingen brusende elv, men

Barn av Abraham eller Lot? Av Per Bergene Holm Den troende Abraham har en slektning, Lot. Han vil ha verden i den ene hånden og Gud i den andre. Lot skiller derfor lag med Abraham. Han flytter sine telt dit han kan få et mer behagelig liv, helt til han bor like ved Sodoma. Snart bor han midt i byen. Mon vi nåtidskristne mer er barn av Lot enn av Abraham? Lot talte imot livet i Sodoma. Det gjør vi også. Vi skriver avisinnlegg og lager opprop. Og vi lider kanskje pine i vår rettferdige sjel, når vi ser og hører de lovløse gjerninger som folket omkring oss gjør (2Pet 2:8). Vi tror derfor at vi er Abrahams barn, men