Hva er lettest?
Av Per Bergene Holm
Man tenker gjerne at det å tro på Jesus er enkelt, men å leve et hellig liv er langt vanskeligere.
Sannheten er imidlertid at begge deler er like umulig for det naturlige menneske, det er en guddommelig gjerning og gave. Og siden vårt liv og vår ferd er troens ytring og troen i utfoldelse, må vi søke i troslivet for å finne årsak til vår svikt i hverdagslivet.
Den selvlagede og døde tro, som vel kan vite mye riktig og holde for sant det evangeliet forkynner, mangler fullstendig troens frukt. Den forveksler det den bare vet og har kunnskap om, med det den eier og har del i. Den døde tro har ingen vanskeligheter med å tro, men kommer ikke til rette med troens gjerninger. For den mangler troens liv og kraft. Derfor må den døde tro nedtone og gå til mer eller mindre angrep på alt hva Skriften sier om Åndens og troens frukt, om gjenfødelsens og helliggjørelsens virkelige livsforvandling ved Guds Ånd. For det er alt sammen utenfor den døde tros evne, og enhver tale om dette oppleves som et bud og et krav som lukker himmelen igjen og tar fra en håpet og livet.
Den sanne troende har det imidlertid annerledes. Han vet at det står ikke bedre til med hans tro enn det livet vitner om. Og det er nettopp etter dette vitnesbyrdet Gud skal dømme enhver på dommens dag. For gjerningenes vitnesbyrd lyver ikke. Derfor taler også Skriften så ransakende om våre liv og våre gjerninger og dømmer all kjødelighet som er tilbake hos den troende og holder fram for ham troens gjerninger. Formaningene sier oss at troslivet og gudsfrykten må øves. For troen er ingen død ting, men en kraftig tillit til Guds nåde og frelsen i Jesus, som ytrer seg i at en ikke lenger stoler på seg selv, men setter sin lit til Guds ord og løfter i alle ting. Derfor frir troen på Guds nåde et menneske fra krokveier, fra å holde kjød for sin arm. Den frir til et liv i saktmodig tillit, til å vandre i sannhet og rettferdighet, i fortrøstning til at Gud tar seg av ens sak.
Men det er her det så ofte svikter for den troende, det er dette som er så vanskelig, virkelig å tro på Jesus og regne med ham alene i alle ting. Og det er nettopp erkjennelsen av svikt i troslivet som ydmyker den kristne (sml. Peter). Å tro på Jesus blir aldri noe han kan, men stadig noe som må bli ham gitt, og det er Åndens gjerning gjennom Ordet – å vende våre hjerter til Jesus, så vi regner med ham alene. For i ham eier vi alt og uten ham kan vi intet gjøre.