Per Bergene Holm

For en tid tilbake valfartet unge jenter til Oslo for å møte sitt idol, noen kjørt av sine fedre og mødre! Flere beskrev deres forhold til idolet som en forelskelse. Og han visste å spille på disse følelsene, både gjennom sine sanger og gjennom kontakten på sosiale medier. Avisa Dagen introduserte sangeren som «den kristne artisten og tenåringsidolet» og sa at han «hele tiden har vært tydelig på sin kristne tro». Jeg hørte ingen som syntes hans kyniske lek med unge jenters følelsesliv var kritikkverdig, ingen spørsmål om hans liv var i samsvar med kristelig livsførsel. Unge lesere fikk ingen motforestillinger og ingen hjelp i møte med ungdomskulturen. Flørting anses i dag for å være en uskyldig lek, ikke bare …

Er flørting uskyldig moro? Les mer »

Vårt kjære Norge er inne i et veldigfrafall. Den ene ugudelige loven vedtasetter den andre. Våre politikere ogkultureliten omtaler synden som detnormale, og sann kristendom anses forå være farlig og ødeleggende. Folketsledere ønsker bibeltro kristendom tillivs ved å angripe ansettelsesfriheteni friskoler og kristne organisasjoner,reservasjonsretten for helsepersonell,angripe ekteskapet og hjemmet somsamfunnets grunncelle gjennom enkjønnsnøytral ekteskapslov og mer ogmer statlig overtaking av barna osv. Staten vil styre kirken og bruke denetter sine humanistiske idealer, og da måalt som lukter kristenmannsblod til livs. Og så tenker vi lett at vårt storeproblem er en ugudelig stat som hindrervår kristne frihet. Statskirken erproblemet! Løsningen er å fristille ossfra staten, da blir ekteskapene gyldige,kirkeordningen sann, da blir vi fristatlig utpekte biskoper og prester osv.Men er vår …

Hva er vår nød? Les mer »

Da Menighetsrådsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante både Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til å boikotte menighetsrådene. «Brødre, bruk ikke deres kraft på å organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, bønn og forsakelse til, som Guds folk, å få vår hele rett i statskirken: Vår bibel, vårt nattverdbord og vår dåp» (Hope). Hope gledet seg over kirkens betydning som folkeoppdrager, men det troende lekfolk hadde en annen arena: vennesamfunnet på bedehuset. Den lokale kirke sto og falt med presten, som snart var god, snart av et annet kaliber. I stedet for at det troende lekfolk kunne prege kirkens utvikling, ville kirkens utvikling komme til å …

Hva med lekmannslinjen? Les mer »

Sommerens kristne stevner nærmer seg. Særlig ungdomsarrangementene kjemper om å tilby de mest attraktive oppleggene. Man frykter for å bli akterutseilt. Som kristen ungdom skal du slippe å føle deg bakstreversk og utenfor i verden. Det skal være «tøft» og «kult» å være en kristen. Man henter titler og navn på programposter fra populære tv-program, filmer mv. Det er «kroer» og «barer». Det er tydelig at man regner med at ungdommene er vel kjent med alt som er populært i tiden. Underholdning, konserter, show, aktiviteter av alle typer er vesentlig, ikke minst i markedsføringen. Dette er fremmed for den ånd som Skriften sier skal kjennetegne Guds folk. Peter skriver i sitt første brev at verden undrer seg over de troende, …

Dårer for Kristi skyld Les mer »

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter ham.»Heb 9:27-28 Det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom. Livet kan bli kort eller langt, rikt eller fattig, fylt med glede eller sorg. Det er så forskjellig. Men én ting er helt likt. En dag tar livet her på jorden slutt. Derfor formaner Skriften oss: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90:12). Vi mennesker vil helst skyve enhver tanke på døden bort, og enda mer …

Vårt skyldbrev Les mer »

Guds forhold til menneskene er ordnet i rettslige pakter. I Hebreerbrevet (9:15-17) står det at Jesus er mellommann for en ny pakt – eller testamente (samme ord på gresk). Denne pakt ble opprettet før verdens grunnvoll ble lagt, men først ved Jesu død ble den rettskraftig. Et testamente blir rettsgyldig først ved døden. Jesu testamente har alle mennesker som adressat. Han døde for alle, for å kjøpe oss fri fra arven fra Adam, og vil gi alle del med seg i sin arv. Testamentet er for alle, men det må gjøres kjent for alle. Det er det Jesus pålegger sine apostler i misjons- og dåpsbefalingen. Arvingene må få høre om arven og innlemmes i den. Gud ikke bare forkynner oss, …

Dåpens pakt Les mer »