Den lutherske kirken i Moldova har tre forsamlinger, to i den østlige utbryterrepublikken Transnistria: i Tiraspol og Kamenka, og en i hovedstaden Chisinau i vest.
Forsamlingen i Tiraspol
Dette er den eldste forsamlingen, og ble startet av Vladimir Moser for over 20 år siden. Mange av de opprinnelige medlemmene har reist fra Moldova, men det har også kommet noen nye til. I dag består forsamlingen av ca. 20-30 aktive medlemmer. De samles til møter og gudstjenester i den tidligere leiligheten til Natalia Mosers mor. Vladimir innsatte tidlig i 2011 diakonen Pavel til å lede forsamlingen, og han samler dem hver søndag. Han forretter ordinær gudstjeneste og leser opp prekener som Vladimir har skrevet og sendt ham.
Det lutherske senteret i Tiraspol står nå ubrukt. Det samme gjør leiligheten til Natalia og Vladimir. Vladimir Moser vil forsøke å selge minst en av leilighetene, når tiden er inne for det. Finanskrisen gjør at det for tiden er lite å få for leilighetene.
En av forsamlingens første medlemmer, Aleksander Koltsjitskie, reiste på eget initiativ til Ukraina for å studere teologi, selv om han var godt opp i årene. Han studerte ved Wisconsin-synodens seminar, og ble ved endt studium vervet av denne kirken for åstarte menighet i deres regi i Tiraspol. Vladimir Moser avslo for noen år siden deres tilbud om å legge kirken i Moldova under Wisconsin-synoden, da det blant annet ville innebære brudd med NLL. Vi vet lite om hva Aleksanders arbeid går ut på, men det ser ikke ut til at han har noe særlig tillit i forsamlingen i Tiraspol.
Forsamlingen i Kamenka
Denne forsamlingen ligger helt nord i Transnistria. Den fikk sitt eget møtelokale for noen år tilbake, ved siden av den gamle lutherske gravplassen i byen. Gravplassen er nå ryddet og gjerdet inn. Den administrative kvinnelige lederen for forsamlingen er dessverre mer opptatt av døde steiner enn levende. Vladimir innsatte hennes sønn, Sergej, som diakon i menigheten tidlig i 2011, og han samler også forsamlingen trofast til gudstjeneste hver søndag, på samme måte som Pavel i Tiraspol. Her har det også kommet til noen nye de siste årene, samtidig som andre har reist fra landet.
Denne stadige utflyttingen fra Transnistria gjør forsamlingsarbeidet vanskelig, da det som regel er støttene som reiser. Det blir som å begynne på nytt igjen og igjen. Og enda vanskeligere er det nå som Vladimir ikke kan besøke dem p.g.a. den politiske situasjonen. Da skorter det på opplæringen og den åndelige veiledningen.
Forsamlingen i Chisinau
Denne forsamlingen besto opprinnelig av en del eldre medlemmer med luthersk bakgrunn. De fleste av disse er nå enten døde eller syke og ute av stand til å komme til møter eller gudstjenester. Vladimir må derfor i stor utstrekning besøke disse og holde andakt i hjemmene, og Natalia hjelper også til med medisiner og annen praktisk hjelp.
En av forsamlingens yngre medlemmer reiste til Russland for å studere teologi, og Vladimir hadde store forhåpninger til å få ham som prest med tiden. Han kom også tilbake etter endt studium og skulle ha ett års praksis i forsamlingen. Så reiste han imidlertid plutselig tilbake til Russland og har ikke gitt lyd fra seg siden.
Nå som Natalia og Vladimir bor i Chisinau, skulle det ligge godt til rette for å drive et aktivt utadrettet arbeid i hovedstaden. Her er rettssikkerheten også bedre, selv om det er strenge restriksjoner på aktivt misjonerende virksomhet.
Den ortodokse kirken gjør alt den kan for å påvirke lovverket slik at andre samfunn ikke skal få innpass eller arbeidsrom.
Natalia og Vladimir flyktet til Chisinau fra Transnistria sommeren 2010, og det har tatt tid for dem å komme til ro i hovedstaden. Fengselsoppholdet til sønnen, Boris, og alle vanskelighetene knyttet til dette, var en traumatisk opplevelse for dem, og Vladimir som fikk hjerteproblemer midt oppe i dette, har ikke samme arbeidskapasitet som tidligere.
Nye tiltak
Ansvaret for menighetene i Transnistria har ligget på ham, men hvordan lære dem nå som han ikke kan møte dem ansikt til ansikt? Vladimir har derfor brukt en del av sin tid på å starte med utgivelser av et blad, i samme format som «Lov og Evangelium». Det har vært et ønske fra Natalia i mange år å gi ut et tilsvarende blad. Etter først å ha gitt ut et par nummer knyttet til høytidene i 2011, har Vladimir nå i 2012 gitt ut to blader med kortfattet innføring i 1. og 2. Mosebok.
Nå begynner også kontaktflaten å bli noe større i Chisinau. Jeg har møtt noen av familiene som Natalia har opprettet kontakt med. De har som de aller fleste bakgrunn fra den ortodokse kirken, og har i første omgang mange spørsmål knyttet til hva som skiller oss lutherske fra den ortodokse kirke. Ved besøket i juni fikk jeg høre hvordan Vladimir Moser svarte dem på disse spørsmålene. Det var meget gledelig å være vitne til. Han ga en kortfattet og solid innføring i hva det vil si å være en luthersk kristen, under overskriften «korsets teologi».
Så er det fortsatt mange spørsmål knyttet til arbeidet i Moldova, mye som gir grunn til uro, mye som bør drive oss til bønn, ikke minst behovet for vekkelse og grunnfesting i troen på Jesus hos dem som kommer til samlingene. Be også for Vladimir og Natalia, at de må få leve godt med Jesus og eie åndskraft og mot til arbeidet i Guds rike.