Åndskampen

Hva er åndskamp? Det er den kamp og strid som følger av at et Guds barn hører Guds rike til, samtidig som han lever i denne verden som ligger i det onde. Den ånd som er i denne verden står Jesus og den troende i mot. Det som et Guds barn tror og høyakter, spottes og ringeaktes av denne verden. Det er en realitet vi som kristne ikke skal og ikke kan oppheve. Derfor roper også Jesus ut et ve over de disipler som verden taler vel om, for det vitner om svikt i forhold til Guds ord og tilpasning til denne verden: «Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter!» (Luk 6:26). Den som søker å bli verdens venn kommer til å stille seg fiendsk mot Gud og får Gud selv imot seg (Jak 4:4). Her står vi i stor fare i dag! «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud!»

Men det betyr ikke at den troende i utide skal søke strid eller yppe til strid. Nei, som troende skal vi, så langt det står til oss, søke å leve i fred med alle mennesker, om det er mulig (Rom 12:18). Vi skal være vennlige og imøtekommende, sette vår ære i å leve i stillhet og ta vare på våre egne ting (1Tess 4:11). Vår tale skal være vennlig, men samtidig krydret med salt (Kol 4:6).

Den som lever og taler som en kristen, vil ikke kunne la være å gå en annen vei og føre en annen tale, til dom over verden. Profeten Daniel og vennene hans yppet ikke til strid, og likevel ble det strid.

Og den generelle formaning om å søke å leve i fred med alle mennesker, opphever ikke det bud vi som kristne har til å advare den ugudelige for hans ferd. Vi kan ikke la være å tale til verden om dens synd, advare den og kalle til omvendelse og frelse. Da er vi medskyldige og blodet skal kreves av vår hånd (Esek 3:17ff). Om noen i forfeilet åndelig lederskap vil frata en troende lærer eller forkynner dette kallet, så kan ikke den troende lyde, for her må en lyde Gud mer enn mennesker. Den strid som følger av denne profetiske oppgaven som vi har som Guds folk, og særlig den som har en tjeneste med Guds ord, kan vi ikke unndra oss, hva det enn koster. Døperen Johannes måtte tale til Herodes om hans syndige forhold til sin brors kone. Det kostet ham hodet. Og Jesus forbereder oss på at det vil koste å forkynne offentlig det han har talt til oss, og at det vil føre med seg strid (Mat 10:24ff).

I åndskampen lever den troende i en stadig spenning mellom gudsfrykt og menneskefrykt. Da gjelder det at vi akter på Guds ord til Jeremia: «Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem!» (Jer 1:17).