«Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. (…) Da kom han til seg selv og sa: (…) Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vi si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. (…) Og han sto opp og gikk til sin far» . Luk 15:13-20
Vi kan alle se for oss hvordan faren må ha ventet og lengtet etter den bortkomne sønnen.
«Fra og med 7. mai vil det åpnes for arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer, med ansvarlig arrangør, forutsatt at de nye smittevernreglene på én meter avstand mellom mennesker overholdes.» (fra regjeringens pressemelding 30. april)
Mange mennesker frykter. Tar vi dagens hendelser i betraktning er det ikke så rart. Så mye skjer omkring oss, og vi blir både redde og engstelige. Hva er det neste som skal skje, eller rammer det meg eller min familie? For tiden er koronaviruset et samtaleemne for de fleste mennesker, og regjeringen vår har anbefalt forhåndsregler, som det anbefales sterkt å overholde.
Her finner du opptaket fra søndagsmøtet 26. april. Taler var Reidar Heian.
«For eg veit kva tankar eg tenkjer om dykk, seier Herren. Det er fredstankar og ikkje tankar til ulukke. Eg vil gje dykk framtid og von.» Jer 29:11
Israel var bortført i fangenskap og hadde det vondt. De hadde vært troløse mot Guds ord og sviktet selve Guds åpenbaring til frelse.
Det var ikke bare den dagen på Genesaretsjøen at disiplene var ute i storm med Jesus.
«Hvordan skulle en mann kunne ha rett mot Gud? Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunne han ikke svare ham ett til tusen. Vis som han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset ham og kom vel fra det.» Job 9:2-4