Søk

Na’aman blir helbredet

I andre Kongebok, i det femte kapitlet, kan vi lese om den syriske hærføreren Na’aman. Herren hadde gitt Syria seier ved ham, men han var spedalsk. Syrerne hadde bortført ei jente fra Israel, og hun tjente i Na’amans hus. Na’aman var altså en fiende av Guds folk. Allikevel viser Gud sin nåde på ham. Og han bruker denne lille jenta til å vitne om profeten fra hjemlandet, som kan fri Na’aman fra spedalskheten. Her lærer vi hvor suveren Gud er på alle måter. Vi ser både hvem han bruker når han tar seg av noen, og også hvem det er han tar seg av. Etter hvert reiser Na’aman av gårde. Først kommer han til kongen i Israel, og deretter blir …

Na’aman blir helbredet Les mer »

Pinsefestens dag

Pinsefeiringen i Israel går helt tilbake til lovgivningen ved Sinai, som etter jødisk tradisjon skjedde 50 dager etter påske, selv om det ser ut til at jødene først på et seinere tidspunkt (på Jesu tid) feiret denne dagen som en slik minnedag. «På tremånedersdagen etter at Israels barn var dratt ut av landet Egypt, kom de til Sinai ørken» (2M 19:1). Da var det gått 50 dager siden påske, for i 2M 12:2-3 leser vi at påskefeiringen etter utgangen fra Egypt skjedde på den tiende dag i deres nyttårsmåned, som var den første av årets måneder hos dem (måneden abib eller nisan). Denne måned tilsvarer omtrent vår april. «Da steg Moses opp til Gud på fjellet, og Herren ropte disse …

Pinsefestens dag Les mer »

Kjærlighet som utøses

Det ble muligens en pause der ved båthvelvet. Peter våger liksom ikke å se opp. Står der og graver med en tåspiss i strandens sand. Men Jesus ser på sin venn. Kjenner ham ut og inn. Vet om mannens evner. Lært ham å kjenne som en ledertype. Hissig, framfusende. Ofte uforstandig. I morgensolen som nå bryter fram går det likevel et streif av himmelglans over Jesu ansikt. Han vet allerede nå det evangelisten Lukas skulle få lov til å skrive ned: «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender» (Apg 1:8). Likeså visste han, at det ville komme …

Kjærlighet som utøses Les mer »

Alvorlig og oppmuntrende ungdomssamling på Haugli – 2017

24.-27. mars hadde nesten seksti personer fra både fjern og nær funnet veien til Haugli leirsted i nærheten av Flekkefjord for å delta på påskeleir. Med oss på leiren hadde vi Asbjørn Fossli, Sigbjørn Agnalt og Dag Rune Lid som talere, og Olav Fossdal, Per Olav Kapstad og Lars Fossdal som ledere. Det viste seg å bli en god leir med både alvorlige og oppmuntrende samlinger om Guds ord, samt godt sosialt samvær med gamle og nye venner.

Nytt blad i Sør-Amerika

Det første nummeret av bladet «El Sembrador» («Såmannen» på norsk) ble akkurat ferdig til distribusjon før påske. Tema for det første nummeret er «påskebudskapet», og første artikkel er en betrakting av Carl Olof Rosenius over 2Kor 5:21: Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. Bladet er et meldingsblad for arbeidet som drives av Lekmannsmisjonen i Bolivia og Peru. Det legges vekt på at det skal ha et oppbyggelig sikte slik som bladet «Lov og Evangelium», med andakter og bibelstoff, men også inneholde opplysninger om litteraturen som produseres, med kontaktadresser og glimt fra arbeidet i begge land. Det er Gonzalo Ascarrunz, leder for arbeidet i …

Nytt blad i Sør-Amerika Les mer »

Forskjellen mellom et geni og en apostel

Søren Kierkegaard har gitt oss et lite skrift som heter «Om forskjellen mellom et geni og en apostel». Mye av den forkynnelsen vi hører i kirkene, er helt forfeilet, sier Kierkegaard. Den gjør kristendommen om til noe som vi kan vurdere, mens den i virkeligheten er noe som vi bare har å bøye oss for. Og han sier: «derved blir en apostel verken mer eller mindre enn et geni, og så godtatt kristendom. Åndrikhet og ånd, åpenbaring og opprinnelighet, kallelse av Gud og genialitet, en apostel og et geni: alt dette kommer da til å løpe ut på omtrent ett og det samme». Et geni er grads-forskjellig fra oss andre, forklarer Kierkegaard. Han er forut for sin tid, han er …

Forskjellen mellom et geni og en apostel Les mer »

Rosen mellom torner (2)

Legen gikk der hver dag, men han sa ingen ting. Det så nesten ut som han ville si noe, men han kom seg ikke til. En dag kom det: «Det er nok ingen vei utenom. Vi må nok foreta oss noe». «Ja», utbrøt Katrine, «gjør alt som står i Deres makt for at gutten skal bli frisk. Om det skulle koste mange, mange penger, gjør ingen ting. Om vi skal sulte, ja, om vi må selge klær og møbler, så gjør det ingen ting, når bare gutten – – –». «Nei, fru Brorson, her kan nok penger og menneskelig makt intet gjøre». «Intet gjøre – intet gjøre?» gjentok Katrine som om hun ikke riktig fikk tak i hva ordene betød. …

Rosen mellom torner (2) Les mer »

De ti bud – en oppsummering

Vi har nå gjennomgått de ti bud, som i korthet inneholder den guddommelige lære om hva vi skal gjøre for at hele vårt liv kan behage Gud. De er også den rette kilde og kanal som alle virkelig gode gjerninger må komme fra og gå gjennom. Utenfor de ti bud er det altså ingen gjerning og ingen vandel som kan være god og behagelig for Gud. Det hjelper ikke om den er aldri så stor og verdifull i verdens øyne. La oss få se hva for en ros våre store hellige kan oppvise av sine munkeordener og store og vanskelige gjerninger, som de selv har tenkt ut og funnet opp. Imens har de latt budene fare, akkurat som om de …

De ti bud – en oppsummering Les mer »

Eitt er nødvendig

«Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. Men eitt er nødvendig. Maria har valt den gode delen, som ikkje skal takast ifrå henne.» Luk 10:41-42 I dag gjeld det ikkje Marta og Maria, men deg og meg. Det er mykje som vil oppta tida vår. Maria brukte tida rett. Kvifor var det så viktig? Vi er gjenstand for ein kamp om vår sjel som går føre seg i vårt hjarteliv, ein kamp mellom to makter som vi sjølv ikkje har krefter til å gjera noko med. Eitt er nødvendig, vart det sagt til Marta. Det er vårt forhold til Guds ord som til sist blir det avgjerande. Går vi fortapte, er det heilt og fullt vårt …

Eitt er nødvendig Les mer »

Kristus og Skriften

Da jeg studerte teologi, kom jeg en gang i samtale med en prest. Han regnet med at jeg som teologistudent kunne forstå ham. Han hadde mistet tilliten til Det gamle testamente (GT) under sitt studium. Det hadde han lært seg å leve med, men nå hadde han i det siste fått store problemer med apostelen Paulus. Det gjaldt særlig det apostelen skrev om mann og kvinne. «Men jeg kan jo fortsatt tro på Jesus, ikke sant?» «Hvordan kan du det?», måtte jeg svare ham. «Bibelens Jesus sier jo at Skriften (GT) ikke kan gjøres ugyldig, og at den som hører apostlene hører ham. Hvilken Jesus mener du å kunne tro på, om du ikke vil tro hans ord?» I debatten …

Kristus og Skriften Les mer »