Søk

Friheten i Kristus

«Til frihet har Kristus frigjort oss.» Gal 5:1 Synd binder. Jesus frigjør. Hensikten med hans komme til verden var å kjøpe oss den sanne frihet. Frihet er å hvile i troen på syndenes forlatelse i Jesu blod. Å eie en frelst sjel er Guds barns herlige frihet. Men frihet er mer. Det er frivillig og i kjærlighet å være bundet fast til Kristus. Hans vilje er min lov. Men den er også min frihet. Gud rår over meg, jeg bestemmer ikke selv. Jeg hører ham til med alt hva jeg er og har. Jeg er hans eiendom – hans tjener – hans trell. Det er frihet. Det høres ut som en selvmotsigelse at frihet er å være bundet fast til …

Friheten i Kristus Les mer »

Kristendommen og religionene

Som nordmenn tilhører vi et kristent folk. Det vil si at det norske folk bygger på kristendommen. I Gulatingsloven heter det: «Dette er det første av lovene våre at vi skal bøye oss mot aust og be til den hellige Krist». Kristendommen har med andre ord vært grunnlaget for lov og rett så lenge som det har vært noen skriftlig fiksert lovgivning i Norge. Og i Grunnlovens § 2 er i nyere tid det samme prinsippet blitt knesatt klart og utvetydig. (Revisjon av 9. mai 2014 har endret dette. Nå er kristendommen og humanismen vårt nye verdigrunnlag. Red. anm.) Vi føler alle at det norske folk her eier en overmåte stor og verdifull arv, som både innebærer store forpliktelser og …

Kristendommen og religionene Les mer »

Gudsfrykt

Når vi tenker på hvem Gud er,kan vi ikke annet enn kjenne enhellig frykt. Store deler av vårt folk holderpå å miste respekten for dethellige. Guds navn misbrukes ogtrekkes ned i smusset. Helligdagenfår stadig mindre preg av helg.Og de andre budene krenkes utenblussel. Begrepet synd eksistererikke mer for mange. Uten frykt for Gud og hans budkan ingen komme til sann erkjennelseav synd. Først når en møteren hellig Gud, vekkes ropet: «Hvaskal jeg gjøre for å bli frelst»? Utdrag fra boken «De ti bud»av Fredrik Wisløff

Den som vil berge sitt liv…

Gjennom beretningen om Daniels tre venner og ildovnen (Dan 3), får vi en levende anskuelsesundervisning på det Jesus sier i Johannesevangeliet (12:35): «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv». Daniels venner vil heller dø enn å fornekte sin Herre og Frelser. Så berget de sitt liv, først og fremst sitt åndelige liv og det evige liv, men denne gang ville også Gud, for å statuere et eksempel, at de skulle berge sitt jordiske liv. Skriften gir oss mange eksempler på at Gud ikke ser det tjenlig å la sine venner beholde livet i denne verden, men denne gangen skulle det skje for å fremme …

Den som vil berge sitt liv… Les mer »

Ære av menneske

«Det var likevel mange som trudde på han, mellom rådsherrane òg. Men på grunn av farisearane sanna dei det ikkje, så dei ikkje skulle verta støytte ut av synagoga. For dei ville heller ha ære av menneske enn ære av Gud.» Joh 12:42-43 I Brevet til filipparane, skriv Paulus: «Gjer ikkje noko av æresjuke eller av lyst til tom ære, men akta kvarandre i audmjukskap høgare enn dykk sjølve» (Fil 2:3). Om læresveinane kan vi lesa at det oppstod ei trette mellom dei om kven som skulle gjelda for den største! (Luk 22:24) Tenk, blant læresveinane! Skal tru om vi er betre enn dei? Ein av våre forkynnarar som nå er død, fortalde under eit møte at han i ein …

Ære av menneske Les mer »

Veien til Moria (2)

Dette er andre del av artikkelserien som vil komme i bladet framover. Første del, stod i forrige nummer. Red. 1Mos 4:1-26Vi har hørt om syndefallet og Guds løfte på syndefallets dag, og hvordan Gud lot et uskyldig dyr dø for å kle mennesket og skjule dets nakenhets skam. Gud hadde gitt Adam og Eva et veldig løfte. Kvinnens avkom, hennes sønn, skulle knuse slangens hode. Syndefallet hadde ført mennesket inn under den ondes makt, men kvinnens avkom skulle gjøre ende på djevelens gjerninger og løse mennesket ut igjen. Og vi har hørt hvilket syn på sin hustru Adam nå fikk. Han kalte henne Eva (Liv), for hun var etter Guds ord og løfte mor til alt levende på jorden. Gjennom …

Veien til Moria (2) Les mer »

Reisebeskrivelse fra Sør-Amerika

I tiden 23. januar til 25. februar besøkte Marit og Ingar Gangås Bolivia og Peru. Formålet med turen var å samtale med medarbeiderne i «Såmannen», planlegge det videre arbeidet sammen med dem og fullføre korrekturen på «Husandaktsboken» av Rosenius og andaktsboken «Bibelske skatter» av Luther. Etter to års arbeid med manuskriptene, er begge bøkene nå endelig klare for trykking, den første i Bolivia og den andre i Peru. Første uken – i Cochabamba Den første uken i Cochabamba var avsatt til møte med våre to frivillige medarbeidere, Eliseo Castañeta og Rafael Veizaga, litteraturmøte med lederne i den lutherske kirken Iglesia Cristiana Evangelica Luterana (ICEL), samtaler, besøk og søndagsmøte i en quechuaforsamling. Rafael fortalte at spesielt boken «Martin Luthers teologi» av …

Reisebeskrivelse fra Sør-Amerika Les mer »

Korset

Det var tidlig på våren. Noen reisende satt i et hyggelig lite hotell i en landsby i Sveits. De hadde utsikt til de mektige Alper. De planla å bestige den nærmeste fjelltoppen. Hotellverten som hørte på, ristet på hodet og sa: – Umulig er det ikke, men det er en farlig årstid, for plutselig kan det komme snøstormer som kan gjøre det svært vanskelig å finne fram, og man kan falle ned i en av de mange issprekkene. De reisende ble betenkte, men sendte bud etter de to beste førerne i byen, som mot god betaling ville vise veien. Neste dag opprant strålende. Førerne innfant seg med tau, spader og hunder, og i glad og opprømt stemning dro følget av …

Korset Les mer »

Ludvig Hopes kirkesyn

De troendes forhold til statskirken og frikirkeneDen ytre kirkeorganisasjon er ikke identisk med kirken, men er kun en menneskelig størrelse, som et stillas i forhold til selve byggverket (Guds rike). Ludvig Hope anbefalte de troende å bli i statskirken fordi den ga en stor plattform, var et stort stillas, for å nå det norske folk. Den kristendomsformidling som statskirken ga gjennom alle sine kontaktpunkter med folket var noe positivt, til tross for alle sine mangler. Selve statskirkeordningen førte også med seg at folkeskolen var forpliktet til å gi en viss kristendomsopplæring til barna. Dette var positivt. Disse positive begrunnelsene for statskirkemedlemskapet og statskirkeordningen er på mange måter borte i våre dager. Den kristendomsformidling som statskirken og skolen formidler er ikke …

Ludvig Hopes kirkesyn Les mer »

Tro er full visshet

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Heb 11:1 Er din tro Guds verk, er du guddommelig sikker. Din tro kan like lite vakle som Gud kan det. Har den Gud og hans kraft i hjertet som grunnvoll, står den likså fast som Gud selv. Er den derimot bare en innbilning eller en mening, som er støttet til menneskelige grunner, vil den være likså vaklende som alt annet menneskelig. Den tro som Gud virker i hjertet, kan ingen omstøte. Den er en stor nådegave fra Gud. Mange gjør seg selv sin tro. Derfor er den likså skrøpelig og vaklende som de selv er. Er det fint vær, er også deres tro stor. …

Tro er full visshet Les mer »