Søk

Guds Sønn ble «verdens lys»

«Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Joh 1:9 Det skulle rinne en dag over den mørke og syndefulle jord. Så hadde Gud talt. Men årene gikk, århundrer med, ja årtusener! Det er ikke lett å vente. Og mange ble trette. Men noen holdt fast på løftet og ventet på Israels trøst. De stille i landet, kalte man dem. Men så en mørk natt fikk de som satt i dødens skygge se et stort lys. Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Messias var født. Det sanne lys! Ja, nå vet vi hvordan Gud er. Så grenseløs god at han ikke kunne holde ut …

Guds Sønn ble «verdens lys» Les mer »

Stor glede

«Men engelen sa til dei: Ver ikkje redde! For sjå, eg forkynner dykk ei stor glede – ei glede for alt folket. I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren.» Luk 2:10-11 Høyr korleis engelen omtalar Jesus: Stor glede! Ei glede for alt folket. Det gjeld alle. Men han seier meir: «I dag er det fødd dykk ein frelsar». «Dykk», seier han. Det er julehelsinga til oss. Det er ei personleg helsing til den einskilde, til meg, til deg. «I dag» – Tenk om det ikkje skulle gjelda i dag! Kva nytte og glede var det då i englebodskapen? Er det ikkje slik vi tenkjer så titt: Det kan visst ikkje vera for …

Stor glede Les mer »

Innskrevet i livets bok

«På den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de unnkomne av Israel. Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig – hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem». Jes 4:2-3 Straffen over verden blir en forløsning for Guds folk. Så sier Herren om den siste store dom: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til» (Luk 21:28). Derfor sier også profeten Jesaja: «på den dagen», når dommen over verden og frelseslyset skal gå opp, gjennom trengselen for Guds folk. Herligheten for alle de frelste i …

Innskrevet i livets bok Les mer »

Minneord

Torsdag 12. oktober ble John Flaten ført til den siste hvile i en fullsatt Rømskog kirke i Østfold. Han ble født 16. oktober 1942 i Rømskog. Søndag 8. oktober sovnet han stille inn med alle sine kjære rundt seg, etter at han måtte gi tapt for kreftsykdommen. Vinteren 1959/60 gikk han på Hurdal Verk Folkehøgskole. Her traff han sin kjære Aud, og de giftet seg i 1964. Sammen fikk de bygget et kristent og gjestfritt hjem i Odins vei 9 i Askim. De fikk sønnene Olav og Bengt, og senere 4 barnebarn. Med Johns bortgang er en god åndelig bror, og hjertevarm misjonsmann gått bort. John har vært med i Lekmannsmisjonen helt fra starten i 1964. Han kom inn i …

Minneord Les mer »

Den nye himmel og den nye jord

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de …

Den nye himmel og den nye jord Les mer »

Når trøsten ikke finner rom

Vi har i tre tidligere artikler over Jesaja, kapitlene 1 og 40, fått høre om Gud som tukter og trøster. «Trøsteboken» (kapitlene 40-66) inneholder 27 kapitler som igjen kan deles i tre hoveddeler (á ni kapitler) – med den tre-enige Gud som tema. Vi oppsummerer kort innholdet i disse tre delene, og skal spesielt merke oss hvordan hver av dem avsluttes med en advarsel om hvordan det går når trøstebudskapet ikke finner rom i hjertet, men avvises i vantro. Gud trøster og forherderI første del av «Trøsteboken», kapitlene 40-48, hører vi om Faderen som har sendt sin Sønn, Jesus Kristus, for å bringe frelsens evangelium ut til både hedninger og jøder. «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som …

Når trøsten ikke finner rom Les mer »

«Såmannen» godkjent i Bolivia

Mange har vært med og bedt om at «Såmannen» må få sin egen juridiske person og bli registrert som et selvstendig misjonsarbeid av bolivianske myndigheter.   Lørdag 2. september kom den gledelige meldingen om at fylkesmannen i byen Sucre hadde signert søknadspapirene uten flere merknader. Til nå har litteraturarbeidet vært drevet ved hjelp av en samarbeidsavtale med den lutherske kirken «Iglesia Cristiana Evangelica Luterana», som er et resultat av Misjonssambandets arbeid. Denne avtalen har gjort det mulig å arbeide ut fra eget kontor i Sucre, med Gonzalo Ascarrunz som medarbeider. Den første søknaden om forlagsdrift i Bolivia – lik den godkjenningen vi fikk i Peru i 2015 – ble avslått i januar i år. Det var med spenning at undertegnede …

«Såmannen» godkjent i Bolivia Les mer »

Fallet og gjenopprettinga

Før syndefallet var jo Adam utan synd. Var det ikkje då lettare for han å stå imot freisting enn for oss? Vi veit at slangen gjekk vegen om Eva for å fella Adam. Dei var ikkje klar over kven denne slangen var. Han fekk venda augo frå Guds ord til treet og frukta. Dermed var det gjort. Eva tok av frukta og åt – og gav til mannen sin, som var med henne, og han åt, og slekta kom under Guds dom. Er vi eigentleg så mykje betre enn dei? Vi har Guds ord og bod og veit å kunna skilja mellom godt og vondt. Likevel kan vi falla og gjera tvert imot Guds vilje, endå vi på førehand veit …

Fallet og gjenopprettinga Les mer »

Det sjette bud

«Du skal ikke drive hor.» 2Mos 20:14 De følgende bud er i grunnen lette å forstå av det foregående. De går alle sammen ut på at en skal vokte seg for allslags skade mot nesten. Men de er satt i en vakker orden. Først taler de om nestens person i seg selv. Så går de videre til den nærmeste person eller det nærmeste gode nest etter hans legeme, nemlig hans hustru. Hun er jo ett kjød og blod med ham, så en kan ikke få gjort ham større skade enn ved å skade henne, som tilhører ham. Derfor blir det tydelig uttrykt at en ikke skal tilføye ham noen skjensel og skam på hans hustru. Her tales det egentlig bare …

Det sjette bud Les mer »

En velsignet ensidighet!

Jeg kom for en tid siden til å lese følgende: «Det er normalt at profeter – eller varslere, som det nå heter – er ensidige og at de overdriver. Det skal bli tydelig hvilket misforhold de påpeker. Det blir opp til andre å komplettere bildet og se de større sammenhengene». Er det en av grunnene til at vi savner vekkelse? Ingen er lengre ensidige nok, ingen våger å være det. Man kan jo med rette bli anklaget. Og så vil vi alle være så allsidige, og så tar vi brodden av alt. Jeg tror at alle vekkelser nødvendigvis har vært ensidige. Vi kan studere mange vekkelser med mer eller mindre ensidighet. Da den rosenianske vekkelsen kom til Norge, talte man …

En velsignet ensidighet! Les mer »