Ordet syndsforlatelse er for oss søtere enn honning. Synden er vår største sorg, syndenes forlatelse vår største glede. Synden trykker og tynger hjertet. Syndenes forlatelse gjør det lett og fritt. Synden er helvete. Syndenes forlatelse er himmelen. Hva ville dette tunge og sorgfulle liv være uten syndenes forlatelse?
Evangeliet om syndenes forlatelse er sikkert og visst. Ingen kan dra det i tvil uten å være så uforskammet som djevelen selv, som gjerne vil holde hele Skriften for usannhet. Men dette evangelium misbrukes av de ubotferdige slik at det som var gitt dem til liv, blir dem til død. Gud tilgir de botferdige og ikke de ubotferdige deres synder. Allikevel skal evangeliet om syndenes forlatelse forkynnes. Man må ikke hindre barna i å få brødet, selv om hundene undertiden napper et stykke til seg. Man må ikke kaste igjen kilder og brønner, selv om ulver og rever og svin drikker av dem.
Morgenduggen faller ikke bare på korn og andre nyttige vekster, men også på torner og tistler og nestler. En sulten er også lite hjulpet med at vi står og taler om maten. Han må ha mat. Vi skal gi en synder selve evangeliet. Hvor der er sol og solskinn, der kan det ikke være mørkt. Hvor Kristus med sin forsoning er, der blir synden utslettet og forlatt. Ved Kristus forkynnes oss syndenes forlatelse. «Hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn» (Apg 13:38). (…)
Syndenes forlatelse trenger vi så lenge vi lever. Syndeskylden er borttatt; men roten sitter i det syndige kjød som en kristen har å drages med hele dette liv igjennom. Hvis Gud ikke uavlatelig tilgav oss våre synder, ville det være ute med oss. En kristen hater all synd, både legemets og åndens besmittelse, og flyr til den åpne kilde mot all synd og all urenhet. Gud være lovet! Guds nåde og Kristi forsonergjerning betyr mer enn alle mine synder. Når Kristus kunne gjøre fyllest for all verdens synd, gjorde han det også for mine synder. Det er som Martin Luther sier: «Kristus er gitt hen, ikke for hellige og rettferdige, men for ugudelige og for syndere. Når djevelen anklager meg for mine synder, vil jeg enda fastere være forvisset om at jeg er en troende og rettferdig og bli salig. Når han sier at jeg er en ussel synder, da sier jeg at Kristus er død for syndere». (…)
Det finnes dem som vil tro sine synders forlatelse uten å omvende seg. Slike mennesker bedrar seg selv og trøster seg forgjeves ved Guds nåde. Men du som sørger over din synd, skal vite at ingen ild kan brenne halmstrået så fort opp som Guds nåde og Jesu blod kan bortta dine synder.
«Sjeleskatt»
Lunde Forlag, 1988