Søk

Lov og Evangelium

I begynnelsen

I første Mosebok (1:1) leser vi: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Ordet «genesis» er i vår bibel oversatt med «begynnelsen» – et tidsbegrep. Men det kan også oversettes: først, fremst, opphav, førstefødte og hode. I Johannes åpenbaring (22:13) sier Jesus: «Jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden, den første og den siste». Jesus sier altså at han er «begynnelsen» og «den første». «Begynnelsen» er dermed også en person – Kristus. Dette ser vi også i Johannesevangeliet (1:1) og i første Johannes brev (1:1), der ordet begynnelsen blir utlagt på Kristus; han er «begynnelsen» som de hørte, så og tok på. Preposisjonen «i» kan også bety ved eller til. Dermed kan 1Mos 1:1 oversettes med tre ulike preposisjoner …

I begynnelsen Les mer »

Rosen mellom torner (3)

Nå fikk Brorson det travelt med å forberede seg til det nye embetet. Bispevigselen skulle være i midten av juni. «Det blir en stor dag – vel den største jeg kommer til å oppleve», sa han til Katrine. «Du må endelig bli med». «Jeg ville gjerne være med deg, men du vet det lar seg ikke gjøre i den tilstand som jeg er i. Jeg tåler ikke humpingen av vognene den lange veien». «Ja, men det er da et par måneder igjen ennå. Det er ikke noe bedre for deg å gå her og streve med alle forberedelsene». En morgen våknet han tidlig ved at Katrine våndet seg svært. «Hva er det, Katrine – hva er det som er i …

Rosen mellom torner (3) Les mer »

Når gudsdyrkelsen blir avgudsdyrkelse

«Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen og han så på kobberslangen, ble han i live.» 4Mos 21:8-9 «Han la ned offerhaugene og slo i stykker bildestøttene og hogg ned Astarte-bildet og knuste den kobberslangen som Moses hadde laget, for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den, de kalte den Nehustan.» 2Kong 18:4 Det første vi skal legge merke til her er at det var Gud som gav Moses befalingen om å lage denne kobberslangen. Det var …

Når gudsdyrkelsen blir avgudsdyrkelse Les mer »

Na’aman blir helbredet

I andre Kongebok, i det femte kapitlet, kan vi lese om den syriske hærføreren Na’aman. Herren hadde gitt Syria seier ved ham, men han var spedalsk. Syrerne hadde bortført ei jente fra Israel, og hun tjente i Na’amans hus. Na’aman var altså en fiende av Guds folk. Allikevel viser Gud sin nåde på ham. Og han bruker denne lille jenta til å vitne om profeten fra hjemlandet, som kan fri Na’aman fra spedalskheten. Her lærer vi hvor suveren Gud er på alle måter. Vi ser både hvem han bruker når han tar seg av noen, og også hvem det er han tar seg av. Etter hvert reiser Na’aman av gårde. Først kommer han til kongen i Israel, og deretter blir …

Na’aman blir helbredet Les mer »

Pinsefestens dag

Pinsefeiringen i Israel går helt tilbake til lovgivningen ved Sinai, som etter jødisk tradisjon skjedde 50 dager etter påske, selv om det ser ut til at jødene først på et seinere tidspunkt (på Jesu tid) feiret denne dagen som en slik minnedag. «På tremånedersdagen etter at Israels barn var dratt ut av landet Egypt, kom de til Sinai ørken» (2M 19:1). Da var det gått 50 dager siden påske, for i 2M 12:2-3 leser vi at påskefeiringen etter utgangen fra Egypt skjedde på den tiende dag i deres nyttårsmåned, som var den første av årets måneder hos dem (måneden abib eller nisan). Denne måned tilsvarer omtrent vår april. «Da steg Moses opp til Gud på fjellet, og Herren ropte disse …

Pinsefestens dag Les mer »

Kjærlighet som utøses

Det ble muligens en pause der ved båthvelvet. Peter våger liksom ikke å se opp. Står der og graver med en tåspiss i strandens sand. Men Jesus ser på sin venn. Kjenner ham ut og inn. Vet om mannens evner. Lært ham å kjenne som en ledertype. Hissig, framfusende. Ofte uforstandig. I morgensolen som nå bryter fram går det likevel et streif av himmelglans over Jesu ansikt. Han vet allerede nå det evangelisten Lukas skulle få lov til å skrive ned: «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender» (Apg 1:8). Likeså visste han, at det ville komme …

Kjærlighet som utøses Les mer »

Forskjellen mellom et geni og en apostel

Søren Kierkegaard har gitt oss et lite skrift som heter «Om forskjellen mellom et geni og en apostel». Mye av den forkynnelsen vi hører i kirkene, er helt forfeilet, sier Kierkegaard. Den gjør kristendommen om til noe som vi kan vurdere, mens den i virkeligheten er noe som vi bare har å bøye oss for. Og han sier: «derved blir en apostel verken mer eller mindre enn et geni, og så godtatt kristendom. Åndrikhet og ånd, åpenbaring og opprinnelighet, kallelse av Gud og genialitet, en apostel og et geni: alt dette kommer da til å løpe ut på omtrent ett og det samme». Et geni er grads-forskjellig fra oss andre, forklarer Kierkegaard. Han er forut for sin tid, han er …

Forskjellen mellom et geni og en apostel Les mer »

Rosen mellom torner (2)

Legen gikk der hver dag, men han sa ingen ting. Det så nesten ut som han ville si noe, men han kom seg ikke til. En dag kom det: «Det er nok ingen vei utenom. Vi må nok foreta oss noe». «Ja», utbrøt Katrine, «gjør alt som står i Deres makt for at gutten skal bli frisk. Om det skulle koste mange, mange penger, gjør ingen ting. Om vi skal sulte, ja, om vi må selge klær og møbler, så gjør det ingen ting, når bare gutten – – –». «Nei, fru Brorson, her kan nok penger og menneskelig makt intet gjøre». «Intet gjøre – intet gjøre?» gjentok Katrine som om hun ikke riktig fikk tak i hva ordene betød. …

Rosen mellom torner (2) Les mer »

De ti bud – en oppsummering

Vi har nå gjennomgått de ti bud, som i korthet inneholder den guddommelige lære om hva vi skal gjøre for at hele vårt liv kan behage Gud. De er også den rette kilde og kanal som alle virkelig gode gjerninger må komme fra og gå gjennom. Utenfor de ti bud er det altså ingen gjerning og ingen vandel som kan være god og behagelig for Gud. Det hjelper ikke om den er aldri så stor og verdifull i verdens øyne. La oss få se hva for en ros våre store hellige kan oppvise av sine munkeordener og store og vanskelige gjerninger, som de selv har tenkt ut og funnet opp. Imens har de latt budene fare, akkurat som om de …

De ti bud – en oppsummering Les mer »

Eitt er nødvendig

«Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. Men eitt er nødvendig. Maria har valt den gode delen, som ikkje skal takast ifrå henne.» Luk 10:41-42 I dag gjeld det ikkje Marta og Maria, men deg og meg. Det er mykje som vil oppta tida vår. Maria brukte tida rett. Kvifor var det så viktig? Vi er gjenstand for ein kamp om vår sjel som går føre seg i vårt hjarteliv, ein kamp mellom to makter som vi sjølv ikkje har krefter til å gjera noko med. Eitt er nødvendig, vart det sagt til Marta. Det er vårt forhold til Guds ord som til sist blir det avgjerande. Går vi fortapte, er det heilt og fullt vårt …

Eitt er nødvendig Les mer »