Julefrykt og juleglede
«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by». Luk 2:10-11
Julefrykt og juleglede Read More »
«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by». Luk 2:10-11
Julefrykt og juleglede Read More »
Eg er på besøk hjå Johanne Margrete og Bjarne Vestbøstad i Norheimsund i Hardanger, og over kjøkenbordet heng eit bilde med svart bakgrunn og med gullforgylte bokstavar der det står: «Gårsdagen er forbi. Morgondagen har ingen sett. I dag hjelper Herren».
I dag hjelper Herren! Read More »
Julen er her igjen, men er det den samme kristne jul som man feiret i gamle dager?
Julen er her – men er det en kristen jul? Read More »
– Jeg lager kaker som jeg selger. Og det går jo ikke så aller verst. Det er Rebeca Vera som svarer slik når jeg spør henne om hvordan det var å komme tilbake til Bolivia etter året ved Bibelskolen på Fossnes.
Hjem til koronafrykt og politisk uro Read More »
Adventus Domini – Herrens komme. Adventstiden går snart over i jul, hvor vi feirer at Frelseren Jesus kom til vår jord.
Det store juletegnet Read More »
«Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.» Luk 2:8-11
«En stor glede, en glede for alt folket» Read More »
I møte med Gud har mennesket grunn til å kjenne på frykt. Det er han som rår over liv og død.
«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» Åp 12:10-11a
«Riket tilhører vår Gud» Read More »
Det sies ofte at mennesker som lever i rikdom og overflod ikke spør etter Gud av den grunn.
Er det ikke rimelig å tro at når Gud påtar seg å gjøre noe, så gjør han det fullkomment?