Ekteskapet er en guddommelig ordning. Men det er ikke bare en skaperordning, det er også et avbilde av Guds evige frelsesråd og forholdet mellom Kristus og menigheten (Ef 5:31-33). Derfor skal det ikke undre oss at djevelen setter alt inn på å ødelegge denne ordningen!
Den som opplever å få barn har blitt unt en stor nåde, gave og oppgave fra Gud. I 1 Mos 33:5 leser vi: Esau så opp, og fikk øye på kvinnene og barna, og han sa: Hvem er disse som du har med deg der? Jakob svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. Det er Gud som har unt oss våre barn, i sin godhet.
«En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham. Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! For gjør de slikt med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre?» (Luk 23:27-28)
Rahab er en av fire kvinner som er nevnt i Jesu ættetavle, (Matt 1:5). Hun var mor til Boas, han som ektet moabittkvinnen Ruth. Ruth og Boas er kong Davids oldeforeldre og dermed blir Rahab hans tippoldemor.
Det ble uttrykt stor glede og takknemlighet i Peru og Bolivia over besøk av Liv Jorunn og Martin Fjære, sammen med Marit og Ingar Gangås, nå i høst. Over alt der vi kom måtte vi love å sende varme hilsener til misjonsfolket i Norge for all støtte og forbønn til arbeidet i «Såmannen».
«Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ordet jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dag etter Skriftene.» (1 Kor 15:1-4)
Etter at vi nå har betraktet Bibelens billedtaler om Kristi rettferdighet som en klesdrakt for synderen, så la oss også kort dvele litt ved det mer tankemessige uttrykk «i Kristus Jesus». – Vi kan jo ikke her gå inn på hele rikdommen av dette bibelske uttrykks bruk og betydning. Vi griper bare ut et par sider av det, som er egnet til å kaste lys over forholdet mellom forsoning og rettferdiggjørelse, og over forholdet mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse.
Hva er da evangeliet og dets innhold? Vi skal snart se hva Skriften sier om det, men først tar vi med en kort forklaring som Luther gir i fortalen til Det nye testamentet.
«Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv ble tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det seg selv eller om en annen? Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham.» (Apg 8:32-35)
Det var juleafta i 1999, og om morgonen ringde telefonen. Det var ein god ven som ringde. Han kunne fortelje at ein ungdom frå bygda, som eg kjende godt, hadde omkome i ei bilulykke saman med ein kamerat på veg heim frå Kongens Garde.