Kjære kristne brødre og søstre! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. I begynnelsen av Matteusevangeliet får Guds Sønn navnet «Immanuel – det betyr: med oss er Gud.» (Matt 1:23b)
Matteusevangeliet avsluttes også med løftet om at Gud vil være med sitt folk. Jesus sier til sine disipler: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.» (Matteus 28:20b) Dette er vår Guds og Frelsers siste ord, talt av ham på jorden og rettet til disiplene. Jesus sa dette før han fór opp til himmelen.
Om apostlene og de som kom til tro på pinsedag står det:
«Og de falt ned og tilbad Ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.» (Luk 24:52,53)
«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2:42)
De «fortsatte» i det som utgjør menighetens liv: i lære, i fellesskap, i brødsbrytelsen og i bønn. Og i dette var Jesus med dem. Slik er det også for oss når vi hører og grunner på Guds Ord, tar del i nattverden og ber.
De første kristne var ikke uvirksomme. De arbeidet med jorden, gjette saueflokker, var håndverkere, byggmestere, kjøpmenn osv. De var trofaste i sine vanlige livskall. Men de fant tid, nesten daglig, til å komme sammen og ta del i det de hadde felles; lære, fellesskap og bønn. Vi har alle noe å vokse i!
Med ordene «brødsbrytelse» menes nattverden: «Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:26-28)
Brød og vin, og under deres dekke Kristi kjøtt og blod, mottas «til syndenes forlatelse». Den troende menighet mottok fra Herren et eget nådemiddel til syndenes forlatelse, til samfunn med Herren selv og gjennom ham, med hverandre. De første troende holdt trofast fast ved dette. Her hadde de delaktighet med Jesus, og det har også vi når vi tar imot ham og trer fram for nådens trone i og gjennom hans legeme og blod.
«De holdt urokkelig fast ved … bønnene». Vi snakker om felles bønn når vi kommer sammen i den troende forsamling og om våre personlige bønner hjemme. Gud har i nåde lovet å høre og besvare våre bønner: «Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter.» «For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» (Matteus 7:8) «Hvor mye mer vil ikke deres Far i himmelen gi gode ting til dem som ber ham.» (Matteus 7:11b)
«Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos Ham.» (1Joh 5:14-15)
Vi ber til Gud om at Hans navn skal bli herliggjort iblant oss, at Hans rike skal komme til oss, at Hans vilje skal skje. Vi ber for hverandre om at vi skal være trofaste disipler av Jesus og at han vil gi oss alt vi trenger for å leve som hans i denne verden. Jesus er alltid med oss i bønnen. Han er med oss under alle omstendigheter i livet vårt. Vi har hans løfte: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Amen.»
I dag er det 15. juni 2023 (da det ble skrevet, red.) Det er den 477. dagen siden starten på Russlands fullskala angrep på Ukraina. Vi ber om at denne redselen vil bli stoppet:
«Allmektige Herre, hør vår bønn, velsign og styrk folket i Ukraina, soldatene, makten til å motstå den russiske aggressoren og ødelegge alle deres planer. Gud, la det være i morgen, og la det bli et fredelig daggry! Amen.»
Våren 2022 og vinteren 2023 besøkte Natalia og jeg våre troende venner i NLL. Vi har sett hvordan våre venner trofast holder fast ved apostlenes lære, brodersamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene, og har Jesu løfte over seg: «Jeg er med dere alltid, inntil verdens ende». Vi gledet oss over å bo hos dere, lytte til Guds Ord og ta imot Kristi legeme og blod til syndenes forlatelse.
Tilbake i Moldova ved påsketid 2023 fikk vi ta del i alt dette også her, om enn i mindre skala. Men evangeliets betydning og budskap er det samme!
Den 3. juni reiste vi til flyplassen i Chisinau. Der møtte vi Anders Olsson og Martin Wihlborg fra Nordisk Östmission (NÖ). Vi kjørte dem til grensen til Ukraina, til et av de åpne grensepunktene mellom våre land. 12. juni hentet vi dem igjen på den ukrainske grensen og kjørte dem til flyplassen i Chisinau. Dette er det første besøket etter Covidpandemien og etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Om Covid ble en forferdelig katastrofe, så viste krigen seg å være en enda større tragedie som førte til millioner av flyktninger, ødelagte byer, hundretusenvis av døde og sårede. Anders og Martin fløy til Moldova fordi flyplassen i Odessa er stengt. Våre to møter var korte. Det ble bare tid til samtaler i bilen til og fra grensen (140 km). Vi samtalte om våre lokalforsamlinger, om problemer og håp, vi ba for turen til Anders og Martin til Ukraina. Og det var nødvendig, for i Ukraina var det i disse dager veldig urolig. Demningen ved Kakhovskaya vannkraftverk ble sprengt 6. juni, kort tid etter at de kom til landet. Odessa ble bombet like etter at de hadde reist videre til Nikolaev lenger øst. De besøkte Dnipro som var under konstant ild fra russisk artilleri. Gud bevarte dem på reisen, lot dem returnere i live og uskadd til Sverige, til familiene deres, til lokalforsamlingene deres.
I Kamenka og Tiraspol hører folk fortsatt de gode nyhetene om Jesus. I slutten av juni arrangeres et teologisk seminar hvor Martin og Liv Jorunn Fjære og Per Bergene Holm vil delta. Martin vil tale over flere kapitler fra Josvas bok. Under søndagsmøtet skal alle få ta del i nattverden. De vil få ta imot Jesu legeme og blod, til syndenes forlatelse og evig liv, både for vår sjel og vårt legeme. La oss be! Jesus viser fortsatt sin barmhjertighet mot dere og oss og vil fortsatt være midt iblant oss: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt 18:20) «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.» (Matt 28:20b)