Søk

Lov og Evangelium

Mitt eget kors

«Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd» (Matt 10:38). Iblant møter man denne tanken: Skal Jesus bære sitt kors alene? Hvem vil i dag være Simon fra Kyréne?

Ikke som jeg vil, men som du vil

Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær. (Mark 14:37-42)

Syndefallets følger

Syndefallet er historiens store katastrofe. Det er synden som er årsak til alt det onde i verden. Derfor taler også Gud så alvorlig om hva som vil skje dersom Adam synder og gjør imot Guds vilje. Da skal han visselig dø. Men Adam lød ikke Gud. Han gjorde imot Guds vilje og tok av det treet Gud hadde forbudt ham å ta av. Og dermed kom synden inn i verden og verdenshistoriens største katastrofe var et faktum.

Forsoning og rettferdiggjørelse

«Å eie Guds fred er en dyrebar skatt». Den freden får vi fordi alt vårt ble tilregnet Kristus, og alt som er hans blir tilregnet oss. Det første kaller vi forsoningen, det andre rettferdiggjørelsen. Vi skal her se hvordan de to forholder seg til hverandre.

Forsonet med Gud

Det er mange mennesker som verken vil høre eller tro noe om Guds hellighet og vrede. De mener å ha en bedre Gud enn som så! Men når et menneske blir dømt og overbevist i sin samvittighet om sin store synd og sitt dype hjerteforderv, da lærer det ikke bare å tro, men også å fornemme Guds vrede på den måte vi falne mennesker kan fornemme den i hans skjulthet.

Den store forsoningsdagen

Når vi nå i ånden står ved Golgatas kors og ser de hundretalls plager han led på sjel og legeme, og så spør: Hva var det egentlig som skjedde der ute i de tre mørke timene? Da må vi først være klar over at det ikke var et ulykkestilfelle, det var verken noen ulykke eller noe tilfelle. Det ordet finnes overhodet ikke i Guds ordbok. Det var Guds bestemte råd til menneskeslektens frelse som her ble fullbyrdet. Dette fremhever apostlene igjen og igjen (Apg 2:23; 4:28 osv.).