I dette nummer av bladet vil vi på en særlig måte stanse for Skriftens ord om at det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom (Heb 9:27).
Skriften lærer at hele menneskeslekten er en fallen slekt, hvor alle er under Guds dom og underlagt døden på grunn av synden, både som delaktige i Adams fall og slektens synd og ved personlig synd. Vi er av naturen vredens barn (Rom 5:12; Ef 2:1-3). Det er ingen forskjell, sier Herrens apostel, alle har syndet og mangler Guds herlighet (Rom 3:23).
Det naturlige menneske er derfor fortapt, uten Gud og uten håp i verden (Ef 2:12). Men det er ikke slik at mennesket erkjenner dette av seg selv. Tvert imot. Djevelens løgn fra paradiset råder grunnen i menneskehjertet: Dere skal slett ikke dø! Løgnen har fått rom i hjertet, og mennesket vil ikke og kan ikke erkjenne syndens, dødens og dommens forferdelige alvor.
Derfor er det så maktpåliggende at Guds ord blir forkynt, både lov og evangelium. Lovens ord er nødvendig for å ta fra mennesket troen på dets egen rettferdighet og falske håp om Guds nåde. Gjennom loven kommer erkjennelsen av synd, slik at mennesket får en lukket munn og blir stående skyldig for Gud. Loven vil også ta fra mennesket det falske håp som djevelen innga mennesket på syndefallets dag, at det ikke skal dø, at Gud når det kommer til stykket ikke vil ta det så alvorlig.
Det er gjennom lovens forkynnelse om synden og Guds vrede at ropet etter frelse og redning stiger opp i mennesket, og det blir om å gjøre for mennesket å finne en nådig Gud. Loven står derfor, der den blir rett forkynt, i evangeliets tjeneste. Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror (Gal 3:22).
Loven stenger alle andre veier, for at mennesket alene skal ha trøst ved det håp som evangeliet om Guds frelse i Jesus Kristus gir. For det er ikke frelse i noen annen enn Jesus, og det finnes ikke noe annet navn under himmelen, som vi kan bli frelst ved (Apg 4:12). Ingen kommer til Faderen uten ved Jesus (Joh 14:6). Han alene har åpnet en ny og levende vei inn til Faderen, ved sin stedfortredende soningsdød (Heb 10:19ff), for alle.
Vi som har kommet til tro på Jesus, er satt inn i en tjeneste overfor verden, hvor vi kaller dem som ikke kjenner Jesus og som ikke tror på ham, til omvendelse og tro. De som ikke har hørt, er uten Gud og uten håp i verden. Derfor må de få høre! Derfor må vi drive misjon, for vi står i gjeld til alle mennesker (Rom 1:14). Ve oss om vi ikke forkynner evangeliet (1 Kor 9:16)! For de kan ikke komme til tro og bli frelst fra dommen uten å få høre sannhetens ord.