«For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.» (Kol 1:16)
«I begynnelsen skapte Gud …» Det er Bibelens første ord. De handler om Jesus og peker fram mot ham.
Dette er et helt sentralt poeng for Paulus i Kolosserbrevet 1:12-23. I disse versene oppmuntrer Paulus oss som kristne til å takke og prise Gud for frelsen i Jesus: «Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse» (v 12-14).
Inn i denne sammenhengen, og for å understreke frelsens storhet, herlighet og evighet, påpeker Paulus at Gud allerede før skapelsen hadde frelsen for øye. Før skapelsen besluttet Gud at han, ved Jesus, ville frelse menneskene, som han visste ville falle i synd.
At Gud før skapelsen hadde planlagt frelsen, og at Jesus før skapelsen hadde sagt ja til å fullføre frelsen, det vitner Det nye testamentet om mange steder (Rom 16:25-26; Ef 1:4-5; 2Tim 1:9; Tit 1:2; 1Pet 1:20; Åp 13:8). Som de gamle troende formulerte det: «Først da Sønnen sa: ‘Jeg vil frelse’, sa Faderen: ‘Jeg vil skape’.»
Før skapelsen hadde Gud det ene, store mål for øye, at han ville ofre sin Sønn til frelse for oss falne mennesker, og at han ved Jesus ville føre oss frem til det nye og evige paradis. Allerede da Gud skapte, var det hans mål å bane vei for Jesu frelse og å lede oss til tro på Jesus. Derfor skal vi ikke undre oss over at de første to ordene i Bibelen handler om og peker frem mot Jesus.
I Kolosserbrevet sier Paulus at disse første ordene handler om Jesus. Han er opphavet (= begynnelsen) (Kol 1:18). I ham er alt blitt skapt (v 16). Det hebraiske ordet, som vi har oversatt med «i», er ordet «be». Det kan ha flere betydninger. Det kan både bety i, ved og til. Paulus bruker alle disse tre betydningene om Jesus: «For i ham er alt blitt skapt … Alt er det skapt ved ham og til ham» (v 16).
Tenk på dette: Alt er skapt til Jesus, alt er skapt til å bli frelst og forløst ved ham. Det er selve skapelsens mål og mening. Hva er meningen med våre liv? Her er svaret. Meningen er at vi som fortapte syndere skal ledes til Jesus som vår frelser, så at vi ved ham får syndenes forlatelse, fred med Gud og evig liv.
Borte fra troen på Jesus kan vi få og oppnå veldig mye forskjellig i dette livet. Men det er et liv i mørke, uten mening, uten Gud, uten håp og på vei mot evig dom og død. I troen på Jesus og i fellesskap med ham, kan vi gå glipp av og miste alt i dette livet, vi er uansett evig rike. Vi har grunn til lovsang og takk under alle forhold, for det går alltid mot herlighet i evighet – for Jesu skyld.
Det hebraiske ordet, som vi har oversatt med «begynnelsen», er ordet «reshith». Det kan også ha flere betydninger. Det kan både bety hode, begynnelse, førstefødt og den første. Paulus bruker alle disse betydningene om Jesus: «Han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste» (v 18).
Når Paulus taler om at Jesus er hodet for menigheten og den førstefødte av de døde, så taler han om Jesus som frelser. Paulus sitt poeng er at det andre ordet i Bibelen (begynnelsen), taler om og peker frem mot Jesus som frelser. Alt er skapt med henblikk på at Jesus skulle fullføre sin frelsergjerning på korset. Det var Guds dypeste hensikt på skapelsesdagen ved ham [å] forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors (v20). Og så var det Guds mål å føre oss falne syndere til Jesus, så vi kunne stå hellige og ulastelige og ustraffelige for Gud – i Jesus (v 22).
Dette var Guds mål fra begynnelsen. Aldri var det i Guds tanke at vi skulle stå hellige, ulastelige og ustraffelige for Gud i oss selv. Nei, fra begynnelsen hadde Gud dette ene mål for øye: å føre oss som famlende og fallende, humpende og haltende syndere til Jesus, så vi i ham kunne stå hellige, ulastelige og ustraffelige for Gud – nå, på dommens dag og i evighet. Jesus til evig ære og pris!
Til denne frelse i Jesus, kalles vi av Gud. Guds viktigste kall til oss er kallet til å komme til Jesus og ta imot frelsen i ham.
Har vi Jesus som vår frelser, er vi velsignet og evig rike. Da er det alltid og under alle forhold grunn til glede og takk:
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil 4:4)
Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus (1 Tess 5:18).
Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset (Kol 1:12).
Fra Nyt Livs blad nr. 3-2022. Til norsk ved red.