En eldre jøde kom og delte sitt vitnesbyrd på et evangelisk møte for jøder i San Francisco, våren 1898. Han avla følgende beretning om sine erfaringer av Guds frelsende nåde: ”De fleste jøder glemmer at med alt hva de har, savner de likevel det som Herren i første omgang krever. Hvor de enn vender seg i Det gamle testametet møter de kravet om blod. Men hvor mye jødene enn søker, kan de ikke finne det i sin gudsdyrkelse slik den er i dag…”
Jeg vil innlede med et sitat av Rosenius, fra Husandaktsboken den 6. Januar: «Loven gjør sin rette virkning bare når den får komme inn i hjertet. Men virker den bare på overflaten, så kan du nok bli from i dine gjerningner og din egen innbilning. Og da blir du, som nettopp sagt, en fariseer (…) Den sanne omvendelse går dypere.
Mange av salmene i Salmenes bok er skrevet av kong David, det gjelder også Salme 22. David levde på 1000-tallet før Kristus. Vi må takke Gud for Salmenes bok, noe av Bibelens hjerte, som vi i hjem og forsamling trenger å lese, be og grunne over. David så i Guds Ånds lys den korsfestede Kristus, ja, det var Herren selv som inspirerte David til hva han skulle skrive. Det er Jesus, vår Herre og Gud som ånder og taler i hele Bibelen – også her i Salme 22. I denne salmen får vi se inn i Jesu indre liv, hvordan han følte det da han hang på korset.
Guds ånd «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1Kor 3:16). Den hellige ånd skaper troen på Jesus i ditt hjerte, gjennom Guds ord. Du står ikke imot når Den hellige ånd avslører ditt syndige hjerte og liv. Guds ånd drar så ditt hjerte til Jesus, Guds sønn. Jesus har på korset stiftet fred og forsoning gjennom sitt blod. Ja, din Frelser Jesus Kristus har banet veien til himmelen, og gjennom troen på ham har du blitt Jesu egen. Hans Ånd bor i deg. Du er hans øyensten. Han elsker deg. Han har forlatt deg alle dine synder. Som Jesu egen er du kalt til å leve for ham.
Jesus sier: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.” Joh 16:24 Bønn er ikke en prestasjon, men Gud har i sitt Ord befalt sine barn å be og han har gitt oss løfter om bønnhørelse. I Jesu avskjedstale, rett før sin lidelse og død, sa Jesus til disiplene sine: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få…” Joh 16:24
Jesu første sendebrev i Åpenbaringsboken gikk til forsamlingslederen og forsamlingen i Efesus. Det var apostelen Paulus som på 50-tallet hadde grunnlagt den første kristne forsamlingen i Efesus, og senere hadde både Timoteus og Johannes vært forsamlingsledere der. Men nå på 90-tallet var tilstanden alvorlig, både med forsamlingslederen og forsamlingen: Kjærligheten til Jesus, selve livet manglet. De var utholdende, de holdt fast på apostlenes lære, de hadde gave til å skille falske ånder fra de sanne, og de fikk lide for Kristi navns skyld. Så kom Jesus med et «men»! «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du har falt ifra. Omvend deg …» Herren Jesus, som ransaker menneskers hjerter, så …
Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. (Åp 2:4) Les mer »
Juda-folket på profeten Jesajas tid trodde om seg selv at de stod Gud nær, men deres tilbedelse hadde mer og mer blitt et tomt ritual. De misbrukte den store nåden å få tilhøre Guds eiendomsfolk. De trøstet seg med at de jo hadde Abraham til far, samtidig som at mange av dem var uærlige og skjulte sine synder for Gud. De sa «Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt.» (Sal 94:7). Kong David, som var mannen etter Guds hjerte, sa dette til sin sønn Salomo, kort tid før han døde: «Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd.» (1Krøn 28,9) En fare i vår tid er å misbruke den store nåden å være døpt. Man …