Ole Hallesby

«Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.» Åp 19:13

«Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by». Luk 2:10-11

«Herre lær oss å be!» Luk 11:1

Det var ikke bare den dagen på Genesaretsjøen at disiplene var ute i storm med Jesus.

«Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Joh 1:9 Det skulle rinne en dag over den mørke og syndefulle jord. Så hadde Gud talt. Men årene gikk, århundrer med, ja årtusener! Det er ikke lett å vente. Og mange ble trette. Men noen holdt fast på løftet og ventet på Israels trøst. De stille i landet, kalte man dem. Men så en mørk natt fikk de som satt i dødens skygge se et stort lys. Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Messias var født. Det sanne lys! Ja, nå vet vi hvordan Gud er. Så grenseløs god at han ikke kunne holde ut

«Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» 1Tim 6:12 Martin Luther sier et sted at troen lever ikke lenger enn den strider. Og da mente han nettopp troens kamp for å fastholde nåden, når hjertet fordømmer oss for vårt daglige liv. Denne spenning hører den levende tro til og kan aldri avspennes. Fjernes den fra troens liv, så har vi den døde tro, som med forstanden fastholder den frie nåde, uten at samvittigheten får adgang til å dømme synden. Denne troens strid og spenning kan derfor aldri oppheves ved teoretisk innsikt i evangeliets hemmelighet. Ikke engang en lang erfaring av Guds nåde

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Åp 3:20 I hele Skriften tror jeg neppe jeg kjenner noe ord som kaster klarere lys over bønnen enn dette. Jeg synes det er nøkkelen som åpner døren for meg inn til bønnens hellige og salige verden. Å be er å lukke Jesus inn. Her får vi for det første høre at det ikke er vår bønn som setter Jesus i bevegelse. Men det er Jesus som får oss til å be: Han banker på. Med det gir han til kjenne at han vil inn til oss. Vår bønn

«Strid troens gode strid!» (1Tim 6:12). Martin Luther sier et sted at troen lever ikke lenger enn den strider. Og da mente han nettopp troens kamp for å fastholde nåden, når hjertet fordømmer oss for vårt daglige liv. Denne spenning hører den levende tro til og kan aldri avspennes. Fjernes den fra troens liv, så har vi den døde tro, som med forstanden fastholder den frie nåde, uten at samvittigheten får adgang til å dømme synden. Denne troens strid og spenning kan derfor aldri oppheves ved teoretisk innsikt i evangeliets hemmelighet. Ikke en gang en lang erfaring av Guds nåde kan oppheve den. Det er ikke de dårligste kristne som har disse vanskeligheter med å tro Guds nåde. Slik var