Ingar Gangås

Toget fortsatte videre mot vest. Misjonærgravene utenfor Chalantun forsvant i det fjerne. Den strabasiøse reisen var begynt for alvor. Flere ganger ble godsvognene som de norske misjonærene befant seg i, penset inn på et sidespor. Det ble mye venting. Papirer måtte ordnes underveis. De passerte Bokotu – uten mulighet for å ta avskjed med den kristne menigheten der. Der visste de selvsagt ingen ting om at deres venner var på vei mot Norge i to godsvogner! Det bar videre innover slettene mot byen Hailar, som japanerne hadde bygd opp, og som var en av de siste «utpostene» misjonærene hadde rukket å nå fram til med evangeliet. Krigens herjinger preget nå byen, som var nesten ødelagt. «De første fem døgnene på …

Hjem fra Kina (II) Les mer »

Da andre verdenskrig var slutt, var de norske misjonærene i Manchuria og Kina fremdeles adskilt fra sine familier og misjonens ledelse i Norge. Det hadde vært prøvsomme år. Takket være innsamlede midler – særlig blant misjonsvenner i Amerika, og den norske regjeringens bidrag fra London – hadde de kommet seg gjennom krigsårene. Støtte og omtanke fra nasjonale kristne kom også godt med. Krigen hadde vært hard for mange av de nasjonale kristne. Likevel hadde de omtanke for sendebudene fra fremmed land. Misjonærer og innfødte hadde kommet nærmere hverandre. Evangeliet var begynt å rotfeste seg. Freden i Europa skapte håp om snarlig hjemreise. Lengselen etter å treffe igjen sine kjære i Norge, få vite nytt om nærmeste familie, og skaffe seg …

Hjem fra Kina (I) Les mer »

Misjonærene måtte selge en del av sine eiendeler for å klare seg gjennom krigsårene i Kina. Men de slapp å sulte. Gud var til å lite på. Så opplevde de at evangeliet fikk et spesielt «gjennomslag» – midt i nødstiden. Da søkte mange Gud. Det ble en spesiell mottakelighet for «livets brød», det som kan stille den åndelige sult. Guds veier er uransakeligeVi kan synes at det var umenneskelig med den lange atskillelsen mellom misjonærene som ble på sin post ute, og deres familier hjemme. Til det er å si at det nok ikke var så enkelt. Men det var ikke planlagt. Perioden ute ble mye lengre på grunn av krigen. Kvinner og barn – som skulle komme etter til …

Vekkelsen i Kina (III) Les mer »

Jesus måtte flere ganger ta disiplene sine med seg avsides. De trengte stillhet og ro. I en travel hverdag kunne de så lett bli et bytte for satans listige angrep. Han kommer som en brølende løve. Går du lenge nok i larm og bråk vil du til sist bli vant til det. En som bor ved jernbanelinjen vil snart ikke reagere lenger på lyden fra toget. Den som bor ved et fossefall vil venne seg til fosseduren. Dersom du aldri kommer avsides med Jesus – bort fra verdens larm – vil du til slutt trives best med «lyd på øret». Da når ikke Jesu tale inn til deg, for han taler til deg i stillheten. Der får du lytte til …

Satans listige angrep Les mer »

Årsmelding fra Landsstyret«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så dere kan få leve, du og din ætt!»5Mos 30:19 Her står Moses, Herrens tjener, ved grensen til Kanaan, det lovede land. Han hadde ført Israelsfolket i 40 år gjennom ørkenen. Et gjenstridig folk hadde de vært, selv om Herren hadde bevist sin trofasthet gang på gang. Nå minner han dem om at både livets og dødens vei er blitt forelagt dem. De har altså ingen unnskyldning, og han oppmuntrer og tilskynder dem til å velge livets vei. Et arbeidsår ligger bak oss, og vi har også blitt forelagt livets og dødens …

Velg i dag hvem dere vil tjene! Les mer »

I forrige nummer av bladet fikk vi høre om starten på en dyptgripende vekkelse i Kina. Herjingene til «Den røde hær» var store. Krigen med japanerne skapte stor usikkerhet. De norske misjonærene satt «fanget» i fremmed land – uten pengeoverføringer og kontakt med hjemlandet. Først i 1946 kunne de siste elleve reise hjem, etter 8–11 års atskillelse fra sine kjære i Norge. Foreldreløs misjonVi siterer fra Asbjørn Aaviks bok, «Grotid i storm – krigsår i Kina» (Lunde forlag 1982): «Denne betegnelse(Orphan Mission) sprang frem i Amerika etter krigsutbruddet i Europa. Kontakten mellom sendeland og sendebudene ute på de mange misjonsmarkene i Asia og Afrika opphørte plutselig. Ikke bare brevkontakten. Pengeforsendelser ble umuliggjort. Ingen, verken hjemme eller ute, ante hvor lenge …

Vekkelsen i Kina (II) Les mer »

«Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg! – Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas. Da sa No’omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde! Og No’omi sa til henne: Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere.»Rut 2:19-20 Det var hungersnød i Israel som gjorde at Elimelek tok med seg sin kone, No’omi, og sønnene, Mahlon og Kiljon, for å reise til Moab. De var …

Vår gjenløser Les mer »

Når Jesus gjester et folk med vekkelse, får det alltid ringvirkninger. En av dem er at det skapes en nød om at andre må få høre evangeliet. Johannes Brandtzæg (1861–1931) ble en av førerne for misjonsfylkingen i Norge. Han kom ikke utenom nøden for Kinas mange millioner ufrelste. De unge jentene i Bergen – som hadde fått en brann i sitt hjerte – var sikre på at Gud hadde såkorn nok. – Det er som å kaste mjøl på havet, mente noen. – Gud har mjøl nok, svarte de. Slik kom norsk misjon i gang i Kina. Da de norske Kina-misjonærene trakk seg tilbake i 1927 på grunn av nasjonalistenes herjinger (serie om Johannes Brandtzæg i L&E nr. 4-10/ 2010), …

Vekkelsen i Kina (I) Les mer »

Jesus gav seg frivillig i døden for vår skyld. Veien gikk om Getsemane hage. Jesus kom ofte dit. Der kunne han tale med sin Far. Denne gangen ble kampen ekstra hard. Det smertet å bære byrden av all verdens synd. Judas nærmet seg – i spissen for en flokk som trodde de kunne gripe ham. Men de ble slått til jorden da han spurte dem om hvem de lette etter. «De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg! (Jeg er) Er det meg dere leter etter, så la disse gå!» (Joh 18:5). «Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?» (18:11). Det kostet å gi sitt liv til en løsepenge for den falne …

Påskeunderet Les mer »