«Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg! – Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas. Da sa No’omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde! Og No’omi sa til henne: Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere.»Rut 2:19-20
Det var hungersnød i Israel som gjorde at Elimelek tok med seg sin kone, No’omi, og sønnene, Mahlon og Kiljon, for å reise til Moab. De var fra Betlehem – som betyr brødhuset.
Synden er farlig
Området de reiste til ligger øst for Dødehavet og var kjent for store beiteområder. Det har sitt navn etter stamfaren Moab, som ble født etter at eldste datter til Lot gikk inn til sin far for å holde slekten i live.
Hva mer vet vi om Moab?
Moabittenes nasjonalgud var Kamos, som i likhet med avguden, Molok, krevde menneskeoffer. Barn ble ofret som brennoffer.
Da israelittene var på vei til løfteslandet under Mose ledelse og nærmet seg Moab, ble moabittene slått av stor redsel. Kong Balak fikk den falske profeten, Bileam, til å forbanne Israel. Det lyktes ikke, men de forførte israelittene til avgudsdyrkelse og utukt.
I dommertiden var det stadig krig og fiendskap mellom Moab og Israel.
Profeten Jeremia kunngjorde dommen over Moab på grunn av deres store ondskap (Jer 48). Hele landet gikk til grunne.
Det var altså til et slikt ugudelig område familien Elimelek reiste. For Guds folk er det farlig å forlate sitt eget land, og sitt eget folk, for å leve i et område der synd og umoral florerer. I likhet med Lots historie – han som bodde i Sodoma – er også denne beretningen et eksempel på hvor farlig synden er.
Fortellingen om Elimelek og hans kone No’omi, deres to sønner og de to svigerdøtrene, har et åndelig budskap til oss. Her vil vi bare nevne:
Forlat ikke de helliges samfunn!
Det er godt for oss å være i nærheten av «brødhuset» når hungersnøden kommer.
Næring for gudslivet er livsviktig. Regelmessig husandakt og personlig bibelstudium er nødvendig for å overleve. Glem ikke «lønnkammeret»! Jesus bor i Ordet. Der vil han møte deg, både i enerom og i de helliges samfunn. Sitt ikke hjemme når det er møter og bønnemøter!
Ta med deg spørsmålet: «Hvor har du sanket i dag?»
Har du fått noe fra Guds ord i dag – å grunne på – slik at du kan leve av det, så du også kan dø på det når din time kommer?
Løseren Boas
No’omi og Rut vendte om fra Moab og kom til Betlehem. Gud ledet det slik at Rut fikk sanke aks på åkeren til Boas, som var en av hennes manns løsere.
3Mos 25:25 forteller hva som var en løsers oppgave: «Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt».
Dersom en mann ikke hadde noen «løser», og heller ikke var i stand til å innløse eiendommen sin selv, skulle han likevel få den tilbake i jubelåret. Hvert 50. år var det jubelår.
Boas hadde rett til å løse inn og kjøpe Elimeleks eiendom.
Jesus – vår gjenløser
Boas er et bilde på forløseren og gjenløseren, Jesus, som profeten Jesaja forutså skulle komme i det store jubelåret:
«Det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender seg fra overtredelse i Jakob, sier Herren» (Jes 59:20).
Derfor sier han også i Jes 47:4: «Vår gjenløser – hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige».
Ly under Jesu vinger
Rut, hedningekvinnen fra Moab, kom til Israel for å søke ly under Guds vinger (2:12).
«Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud» (1:16), var hennes trøst, og hun kunne ikke skille seg fra sin svigermor. Hennes bønn overfor Boas – løseren – var: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre» (2:13).
Nåde for Guds øyne finner du bare i Jesus Kristus – gjenløseren. Under hans vinger er det redning, slik det er for kyllingene under vingene på hønemor. Det vil si: Jesus er kledningen du kan skjule deg i. Du skal slippe å flikke på din gamle drakt.
Dersom Den Hellige Ånd fikk åpenbare dette for deg, skulle det virkelig bli pinse.