Ingar Gangås

Tekst og foto: Ingar GangåsEt par timers kjøretur fra gruvebyen Potosi, sør i Bolivia, ligger landsbyen Tinguipaya, på ca. 3 200 meters høyde. Her bor det quechuaindianere som holder sine små åkerlapper i hevd slik de har gjort i generasjoner. Langs veien så vi flere dyr; lama (bilde 1), alpakka og sauer, og da vi nærmet oss landsbyen passerte vi noen okser som dro plogen (bilde 2). Nedkjøringen til Tinguipaya (bilde 3) foregår på bratte grusveier, og bortenfor landsbyen slynger veien seg videre opp mot fjellet Malmisa som rager ca. 6 000 m.o.h. Evangeliet kom hit med norske misjonærer for om lag 30 år siden. Nå skal vi være med på et møte i den lutherske kirken . Mange i …

Glimt fra Tinguipaya Les mer »

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.»Rom 1:16-17 Guds taleDet er apostelen Paulus som skriver dette lærebrevet, hvor han gir en grundig gjennomgang av frelsens hovedpunkt. Han har sitt budskap fra Gud, som kalte og utvalgte ham: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium» (Rom 1:1). Han var kalt til det. Det var av Guds nåde: «Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til …

Jeg skammer meg ikke ved evangeliet! Les mer »

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»1Joh 1:8-9 Synden er det største onde i verden. Det er en illusjon og et stort bedrag å tro at menneskene er gode og har en god vilje. Apostelen Johannes skriver her i sitt første brev til menigheter i Efesus og omegn. Efesus var et «syndens Mekka». Men brevet kunne like gjerne vært skrevet til oss i dag. Det har adresse til alle og gyldighet til alle tider. Johannes hadde levd et langt liv. Av erfaring visste han at syndens onde …

Synden og det onde hjertet Les mer »

«En gråtung og kjølig oktoberdag 1946 landet et lite tomotors propellfly ved Bromma lufthavn nær Stockholm. Den lange flyturen fra Østen er over – uten uhell av noe slag. Motorene slåes av. En dør svinges åpen og en trapp trilles borttil. Meget langsomt ned trappen kommer seks norske misjonærer. Jeg var en av dem». Slik skriver Asbjørn Aavik i boken «Grotid i storm» (Lunde forlag, Oslo, 1982). Vi har fulgt noen av de norske misjonærene som ble værende i Kina og Manchuria under andre verdenskrig – lenger enn de hadde tenkt. Det er ikke bare den spennende og rørende historien som har gjort at dette har fått sin plass i bladet. Vi trenger å lære at Jesus kaller oss til …

Hjem fra Kina (III) Les mer »

«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»Joh 1:14 Ordet ble menneskeJesus kom for å bo iblant oss. Uttrykket «tok bolig» iblant oss kan oversettes «slo opp sitt telt» iblant oss. Det får oss til å tenke på tabernaklet i den gamle pakts tid. Da Moses var ferdig med tabernaklet, kom Herrens herlighet og fylte det (2Mos 40:34). Da Jesus ble født, kom han hit til jord med Guds herlighet. Jesus ble et virkelig, sant menneske, født av jomfru Maria. Det var ikke mye ytre rikdom og prakt omkring hans fødsel, men han bar like fullt med seg …

Ordet ble kjød Les mer »

«En gråtung og kjølig oktoberdag 1946 landet et lite tomotors propellfly ved Bromma lufthavn nær Stockholm. Den lange flyturen fra Østen er over – uten uhell av noe slag. Motorene slåes av. En dør svinges åpen og en trapp trilles borttil. Meget langsomt ned trappen kommer seks norske misjonærer. Jeg var en av dem». Slik skriver Asbjørn Aavik i boken «Grotid i storm» (Lunde forlag, Oslo, 1982). Vi har fulgt noen av de norske misjonærene som ble værende i Kina og Manchuria under andre verdenskrig – lenger enn de hadde tenkt. Det er ikke bare den spennende og rørende historien som har gjort at dette har fått sin plass i bladet. Vi trenger å lære at Jesus kaller oss til …

Hjem fra Kina (III) Les mer »

Toget fortsatte videre mot vest. Misjonærgravene utenfor Chalantun forsvant i det fjerne. Den strabasiøse reisen var begynt for alvor. Flere ganger ble godsvognene som de norske misjonærene befant seg i, penset inn på et sidespor. Det ble mye venting. Papirer måtte ordnes underveis. De passerte Bokotu – uten mulighet for å ta avskjed med den kristne menigheten der. Der visste de selvsagt ingen ting om at deres venner var på vei mot Norge i to godsvogner! Det bar videre innover slettene mot byen Hailar, som japanerne hadde bygd opp, og som var en av de siste «utpostene» misjonærene hadde rukket å nå fram til med evangeliet. Krigens herjinger preget nå byen, som var nesten ødelagt. «De første fem døgnene på …

Hjem fra Kina (II) Les mer »

Da andre verdenskrig var slutt, var de norske misjonærene i Manchuria og Kina fremdeles adskilt fra sine familier og misjonens ledelse i Norge. Det hadde vært prøvsomme år. Takket være innsamlede midler – særlig blant misjonsvenner i Amerika, og den norske regjeringens bidrag fra London – hadde de kommet seg gjennom krigsårene. Støtte og omtanke fra nasjonale kristne kom også godt med. Krigen hadde vært hard for mange av de nasjonale kristne. Likevel hadde de omtanke for sendebudene fra fremmed land. Misjonærer og innfødte hadde kommet nærmere hverandre. Evangeliet var begynt å rotfeste seg. Freden i Europa skapte håp om snarlig hjemreise. Lengselen etter å treffe igjen sine kjære i Norge, få vite nytt om nærmeste familie, og skaffe seg …

Hjem fra Kina (I) Les mer »

Misjonærene måtte selge en del av sine eiendeler for å klare seg gjennom krigsårene i Kina. Men de slapp å sulte. Gud var til å lite på. Så opplevde de at evangeliet fikk et spesielt «gjennomslag» – midt i nødstiden. Da søkte mange Gud. Det ble en spesiell mottakelighet for «livets brød», det som kan stille den åndelige sult. Guds veier er uransakeligeVi kan synes at det var umenneskelig med den lange atskillelsen mellom misjonærene som ble på sin post ute, og deres familier hjemme. Til det er å si at det nok ikke var så enkelt. Men det var ikke planlagt. Perioden ute ble mye lengre på grunn av krigen. Kvinner og barn – som skulle komme etter til …

Vekkelsen i Kina (III) Les mer »