«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»1Joh 1:8-9
Synden er det største onde i verden. Det er en illusjon og et stort bedrag å tro at menneskene er gode og har en god vilje.
Apostelen Johannes skriver her i sitt første brev til menigheter i Efesus og omegn. Efesus var et «syndens Mekka». Men brevet kunne like gjerne vært skrevet til oss i dag. Det har adresse til alle og gyldighet til alle tider. Johannes hadde levd et langt liv. Av erfaring visste han at syndens onde ikke kunne dempes eller overvinnes med forsøk på forbedring eller ved noen menneskelig innsats. Men han hadde lært Jesus å kjenne. Nå måtte han forkynne det han «hadde sett og hørt» hos ham, for hos ham, ja bare hos ham, finnes det redning for den fortapte menneskehet. Han hadde vært øyenvitne til det som var skjedd med Jesus og sto ved korset da Jesus døde. Under Guds inspirasjon ble så dette brevet til.
Hensikten med brevet er todelt. Først peker apostelen på at det er syndsforlatelse å få hos Jesus. Han kan tilgi synd og rense oss fra all urettferdighet. Så formaner han de kristne til å «fly fra» synden, for den som forsvarer synden er av djevelen (3:8).
Avgudsdyrkelse
Folket i Efesus hadde sin Diana-dyrkelse. De levde etter sine lyster og avgudssdyrkelsen florerte. Diana er det latinske navnet på den greske naturgudinnen Artemis og den kana’aneiske fruktbarhetsgudinnen Astarte, som bledyrket i hele den gamle Orienten. Hos fønikerne var hun måne- og stjernegudinnen, og hennes symbol var nymånen. Fra Babylonia kom hun til Egypt hvor hun ble solguden Ras datter og himmelens dronning. Senere smeltet hun sammen med gudinnen Isis. Fra denne kulten har den katolske Maria-dyrkelsen en av sine røtter. Sammenvevd i dette var det engledyrkelse, og mange menn og kvinner hadde innviet seg til prostitusjon som var en del av kultusen. Dianas tempel var efesernes stolthet. Derfor måtte Johannes forkynne dem evangeliet om Jesus og at han er den eneste som skal tilbes.
Det onde hjerte
Bibelen underviser oss om at synden kommer fra hjertet og «henger så fast ved oss» (Heb 12:1). Synden er ikke noe som bare kommer til oss – nærmest flygende gjennom luften – slik at vi kan gjemme oss for den ved å stenge oss inne i et rom eller gå i kloster. Nei, den gjennomsyrer oss og er sammenvevd med oss. Den er ikke som et sår eller en skramme som kan bedres ved salve eller riktig medisin. Problemet er at det er mennesket selv som er rammet, tvers igjennom råttent. Synden kommer fra ditt onde hjerte. Der har den sin rot. Det er ikke noe du kan gjøre for å forbedre ditt forhold til Gud. I hans øyne er du «skyldig til døden for syndene mange». Du trenger å bli frelst fra deg selv, og få del i Jesu liv, skal det bli annerledes med deg. Bare når Jesus har tatt bolig i deg, kan du leve for ham og ta kampen opp mot synden, den Carl Olof Rosenius med rette karakteriserer som «syndens daglige plage» for et Guds barn.
Syndens garn
Gud er hellig og tåler ingen synd. Får synden holde oss i sitt grep, vil det gå fra vondt til verre. Mange har erfart syndens garn. Alt roter seg bare mer og mer til. Satan er en hard herre å tjene. Han holder aldri det han lover. Til sist går mennesket fortapt. Ja, den som lever uomvendt er fortapt, sier Guds ord. Så alvorlig er det! Jesus Kristus har sonet og betalt for alle dine synder. Ingen synd er for stor eller for liten til at den kan bli tilgitt. Kom i dag, når du hører hans røst! Han kaller på deg og vil ha deg over fra mørket til sitt underfulle lys.
Tilgivelse for all synd
Om noen kommer til Jesus for å bli frelst, vil han gjerne forlate all synd. Bibelen har mange invitasjoner om å komme til Jesus for å få tilgivelse for våre synder. En av dem lyder slik: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile» (Mat 11:28).
Jesus har tatt alle våre synder på seg. Han har levd et fullkomment liv etter loven, og han har betalt for alle dine og mine synder ved å dø på Golgata kors. Der smakte han Guds vrede på våre vegne og ble vår stedfortreder. Bare ved troen på ham kan du bli fri din syndebyrde. Da vil du bli fri til å tjene ham og ta kampen opp mot det onde.
Dette verset siteres ofte uten at fortsettelsen blir tatt med: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett» (11:29-30). Hans åk, som han vil vi skal ta på oss, er gagnlig og lett. Hvilket åk er det snakk om, og hvorfor sier han at det er gagnlig og lett? Dette åket går ut på at du som kristen er annerledes enn verdens barn. Du skal være et godt eksempel for de andre, og du må rekne med at verden kommer til å hate deg fordi du er en kristen. Disse omkostningene må du bære. Men tro ikke det er tungt å bære dette åket. Det er ikke slik at du og Jesus bærer hver sin del. Nei, byrden er min, sier Jesus, og åket er mitt. Det betyr at han har båret alt på sitt legeme. Du får gå inn under hans åk. Så vil han bære deg slik han tar seg av og løfter sine hjelpeløse lam opp på sine skuldre. Det gir hvile å følge Jesus. Du taper ingen ting på å bære åk sammen med Jesus. Du mister ingen glede ved å leve til Jesu ære som lys og salt i denne verden. Tvert imot erfarer du en stadig glede ved det.
Ingen syndfrihet
Noen hevder det kan oppnås syndfrihet for en kristen. Men det lærer ikke Bibelen. Den forteller oss at mennesket har to naturer – den gode og den onde lyst. Martin Luther lærte i pakt med dette at det omvendte mennesket er en rettferdig og en synder samtidig, det vil si: 100 % synder og 100 % rettferdig på samme tid. Derfor er det svært viktig å gi næring til «det nye livet» og ikke nære «kjødet» med det som er ondt og syndig.
Best i lyset
En kristen kan ikke leve i mørket. Han trives best i lyset. Som fisken trives best i vannet, der den er i sitt rette element, vil mennesket trives best i lyset. Først når du har fått fred med Gud i en god samvittighet, har du kommet på rett plass i livet. Da er du et helt menneske, et sant Guds barn med arverett til himmelen, og med alle barnets rettigheter allerede nå.