Vi vil stanse en liten stund ved dette spørsmålet, selv om vi er ganske sikre på svaret. I Luk.10:30-37 svarer Jesus på spørsmålet. Det er en lovkyndig som spør, spør for å rettferdiggjøre seg selv. Han kjenner behov for det etter at Jesus har svart han på hva han skal gjøre for å arve evig liv. Han kjenner behov for det nå, når han nettopp fortalt Jesus hvordan han leser loven; elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv.
«Faraos datter sa til henne: Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp. Da gutten var vokst opp, gikk hun til Faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses, for – sa hun – jeg har dratt ham opp av vannet.» 2 Mos 2:9-10
«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Heb 10:37-39
Det sies at en indianer på krigsstien aldri sover på mer enn ett øye! Han vil alltid vite om enhver fiende som nærmer seg.
Her finner du opptak av møtet 24. januar. Taler er Reidar Heian. Tema er «Hvilken rikdom vi har i navnet Jesus!», og teksten er hentet fra Jesaja 9,6. Boka Reidar refererer til, «Modig som et lam» med Samuel Lam, kan blant annet leses på nasjonalbibliotekets nettside her.
Når ein no sit og ser tilbake på nyttårsleiren, blir eg veldig takksam til Gud for at ein i det heile fekk halda leir no i desse usikre tider med covid-19. Takksam for at ein fekk koma saman å høyra Guds Ord, det er ikkje sjølvsagt. Ein litt annleis leir i ein pandemi skildrar nok ytre setting godt. Litt restriksjonar og smittevern måtte til, slik som bla. faste plasser ved måltid og møter, «einvegskøyrdedør», handdesinfeksjon og ein meter avstand. Ingen handhelsing med «takk for sist» eller farvel klemmar når ein reiste, men andre kreative måtar måtte til. Ein kunne ikkje vera så mange som ønskeleg på leiren, men me var me samla ca.50 ungdomar/ unge vaksne i frå ulike stader …
«Det var en mann som gjorde et gjestebud og innbød mange. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for nå er det ferdig. Men alle som en begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.» Luk 14:16-20
Når et folk lever med Gud i tro og etterfølgelse, får det følger. Det høster som det sår. Et liv etter Guds ord og bud er godt og får gode følger, samtidig som et liv i strid med Guds skaperordninger, ord og bud, er til skade og ulykke for menneskene.
«Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sine sammen med lampene sine.» Mat 25:1-4
Nye vil tro Evangelist René Villegas i Bolivia forteller gledesstrålende at det er seks nye, tre ektepar, som nå får opplæring i den kristne tro. De bor i en landsby utenfor Sucre og tok selv kontakt etter at de hadde blitt kjent med bøker som er utgitt gjennom «Såmannen». La oss huske dem i våre bønner, at Ordet må bli åpenbart for hjertene.
Kopirett © 2025