I mange tilfeller er glemselen en god venn. Det er befriende når oppgjort synd og nederlag går over i glemselen og ikke lenger tynger. Veien dit er ofte lang og besværlig, og David roper i en slik situasjon: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» (Sal 25:7)
«Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hard som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme. Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.» (Høys 8:6-7)
«Dette mysteriet er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten.» (Ef 5:32)
«Det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert anstøt bort fra mitt folks vei! For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende.» (Jes 57:14-15)
Han [Paulus] presiserer at den kjærligheten Gud møter oss med i Kristus er noe ganske annet enn det hedningene kaller kjærlighet.
Erling Danbolt (1904-2002) oversetter, fortolker og reflekterer over 1. Korinterbrevs kapittel 11 – 14 i sin bok «Se selv hva Bibelen sier om manns og kvinners tjeneste i menigheten», Lunde Forlag 1990.
«Det er ikke godt for mennesket å være alene.» (1 Mos 2:18) Disse ordene har gyldighet for alle mennesker. Vi er alle skapt til fellesskap. Ingen av oss har godt av å leve i total ensomhet. Men det er andre måter å oppleve nært og godt menneskelig fellesskap på, enn ved å være gift.
Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko – for at ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud. 1Kor 1:27-29 Dåraktig, veikt, lågt, vanvørdt, og ingen ting er. Dette ser vel ikkje så gjevt ut for oss. Men dette er det Gud har valt seg ut. Vi vil så lett rosa oss av det vi er i oss sjølve, eller det som Gud …
Ordspråkene 5:15-23 Drikk vann av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde! Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten og dine bekker renne ut på torgene? La dem være for deg alene og ikke for fremmede sammen med deg! La din kilde være velsignet. Gled deg i din ungdoms hustru, den elskelige hind, den yndefulle gasell! La hennes barm opplive deg til enhver tid, og la hennes kjærlighet stadig beruse deg! Min sønn, hvorfor skulle du være beruset av attrå etter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gir nøye akt på alle hans fotspor. Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, …
«La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.» (Heb 13:4)