Søk

Veien til Moria (4)

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på …

Veien til Moria (4) Les mer »

Nåde eller fortjeneste?

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Gud lønner på sine egne vilkår. Slik er lignelsen om arbeiderne i vingården å forstå. Den er fortalt for å si oss noe stort og merkelig om Gud: Han vil stelle med oss etter vilkår som han selv fastsetter. Han vil stelle med oss i nåde, og ikke etter det vi fortjener. (…) Hvorfor mener du at du hører Gud til? Hva tenker du å møte frem med på den store dommens dag? Er det ditt eget arbeid og din egen fortjeneste du grunner ditt håp på? I så fall er det fare på ferde. Da vil det gå slik at du bare får det du har fortjent. Og det blir ikke mye! Du har med all din iver ikke …

Nåde eller fortjeneste? Les mer »

Evangeliets rette kjennemerke

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Det hender at man misforstår evangeliet, og mener å høre det hvor det faktisk ikke finnes. Finnes det noe tegn som vi kan kjenne evangeliet på? Martin Luther sier: «Jeg har ofte sagt at troen ikke forholder seg alene til Gud, men det frelsen har kostet Gud (die Köste) må også være der. ‘Tyrken og jøden’ tror også på Gud, men uten middelet og uten omkostningene. Hva er nå dette for en omkostning? Det viser evangeliet oss, for evangeliet lærer over alt at vi ikke kan ha Faderen uten ved middelet, og han kan ikke like at vi vil komme til Faderen uten middelet». Evangeliets kjennetegn er «die Köste», ordet om hva frelsen kostet Gud. Det er ikke nok å …

Evangeliets rette kjennemerke Les mer »

Kven klagar, fordømer og skil?

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Kven vil klage Guds utvalde? Kven er den som fordømer? Kven vil skilje oss frå Kristi kjærleik? Desse tre spørsmåla mot slutten av kapittel 8 i Romarbrevet er på eit vis ei oppsummering av bodskapen som Paulus har formidla utover heilt frå Rom 3:21. Kven vil klage?Både lova og djevelen klagar den truande. Når Guds lov anklagar, er det med på å drive den truande til Kristus. Der har han erfart at i Guds ords lys verkar Jesu blods reinsande kraft, og at det frir han frå lova sine anklager. Kvifor dømer Herren? «Når vi vert dømde, er det Herren som refsar oss, så vi ikkje skal verte fordømde saman med verda» (1Kor 11:32). Denne domen er til berging for …

Kven klagar, fordømer og skil? Les mer »

Synd og nåde

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Du har berre trøytta meg med syndene dine, og gjeve meg møde med misgjerningane dine. Eg, ja eg er den som slettar ut misgjerningane dine for mi skuld, og syndene dine kjem eg ikkje i hug.» Jes.43:24-25 «Du visste alt om meg før du meg kalla …»«I opphavet skapte Gud himmelen og jorda» (1Mos 1:1). Når det gjaldt mennesket, sa Gud:«Lat oss gjera menneske i vårt bilete, i likning med oss» (1Mos 1:26). Det var ei rådslaging i himmelen mellom Gud Fader, Sonen og Den Heilage Ande før mennesket vart skapt, kor Sonen sa seg villig til å koma ned til jord som den andre Adam og oppretta syndefallet, som den allvitande Gud kjende til før det hende (Ef. 1:4). …

Synd og nåde Les mer »

Nåde

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

En ung pike kom til keiser Napoleon og bad beveget: – Deres majestet, jeg ber om nåde for min far.– Hvem er din far, og hvem er du? spurte Napoleon.– Jeg heter Lojolia, og min far er dømt til døden.– Ja, mitt barn, sa keiseren, da kan jeg dessverre ikke gjøre noe for deg. Det er allerede andre gang din far er funnet skyldig.– Ja, jeg vet det, herre, ropte den ulykkelige pike, men jeg ber ikke om rettferdighet, jeg ber om nåde.– Det kom noen rykninger i Napoleons ansikt. Tårene kom fram i hans øyne, og etter å ha tenkt seg litt om, sa han:– Din far skal få nåde. Han er fri. Vi står skyldige for Gud på …

Nåde Les mer »

Syndenes forlatelse

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.» Sal 103:2-3 Du sier: Ja, jeg skulle også tro mine synders forlatelse, hvis jeg ikke hadde en bestemt synd, som er både for stor og for stygg! Du har noe som hemmelig tynger ditt hjerte. Dette er visst svært. Men hør hvordan ordene lyder: «Han som forlater all din misgjerning». Det er sant. Det er en synd til døden som aldri kan bli forlatt. Det er «bespottelse mot Ånden». Men de som har begått denne synd, pleier aldri å søke forlatelse. Nå sier også Kristus uttrykkelig at denne synden er den eneste som aldri kan bli forlatt. Ellers sier …

Syndenes forlatelse Les mer »

Frelst av nåde – eller bare nåde

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Er dette en motsetning? Ja, det kan være som motsetningen mellom tro og vantro. Tankene omkring dette begynte med noe som jeg hørte. Det hendte da liberale romersk-katolske og lutherske teologer hadde kommet til at «nå er vi enige om at vi blir rettferdiggjort av nåde». Da kommenterte Carl Fredrik Wisløff: «Nei, vi er fremdeles ikke enige, for vi tror at man blir rettferdiggjort av nåde alene». Mange forstår nok ikke hva denne forskjellen består i. Vi trenger ikke her bare tenke på romersk teologi, men også blant mange som bekjenner seg til luthersk kristendom kan det være uvant og vanskelig å skjønne forskjellen mellom «nåde» og «nåde alene». La oss forsøke å belyse dette. Jesus begynner sin bergpreken med …

Frelst av nåde – eller bare nåde Les mer »

Blott din veg

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Blott din veg, o Herre Herre, ei min egen vil jeg gå,om med roser eller torner du min livsveg tegne må.For på dine veger, Herre, torner slår i roser ut,mens på mine egne stier roser torner blir til slutt. Blott din veg om havet bruser eller slumrer godværsklar.Ingen annen veg i verden sikkerhet og trygghet har.Går den over jordens høyder eller dypt i dalens favn,må jeg lukke mine øyne og blott synge om ditt navn. Blott din veg i nattens mørke eller morgenvaktens lys,alle egne veger leder bort ifra min Faders hus.Men din veg, hvor bratt og kroket, blir dog jevn og rett for meg,når du vandrer ved min side og jeg holder meg til deg. Blott din veg, selv …

Blott din veg Les mer »

Daniels forsett

Lov og Evangelium / 3. april 2019 /

Etter at vi i innledningen av Daniels bok, i det første kapittelet, har hørt hvordan Babels konge innordnet livet til de unge israelittene slik at deres sinn og tanke skulle vendes bort fra livet i Jerusalem, får vi i det åttende verset et markant «men»: «Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk. Han ba den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren». «Daniel satte seg fore i sitt hjerte…». Her stilles vi overfor et hjerte som er ett med Gud. Vi møter et hjerte som lever og ånder i Jerusalem og for Herren sin Gud, selv om han …

Daniels forsett Les mer »