Det beste legemidlet

«Og fordi lovløsheten skal ta overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» Mat 24:12

Tenk deg en lege som kommer til en by. Byen har blitt rammet av en sykdom som leder til døden. Men innbyggerne vet ikke at de er så syke. Legen har med seg botemidlet mot deres dødelige sykdom, for han vil så gjerne redde dem. Men problemet er at folket ikke tror og erkjenner at de er syke. De kjenner seg ikke verre i dag enn de var i går.

Så gikk det slik at bare de som innså at de var syke tok imot legemidlet og fikk helbredelse. For de andre tenkte at de ikke hadde behov for noen lege, og heller ikke det legemidlet som han kom med.

Jeg snakket med en teolog om dette med hyperevangelismen. Han mente at det ikke eksisterer noe slikt. Man kan ikke bli for evangelisk, mente han. Han hadde absolutt et poeng der, akkurat som en av våre lærefedre har skrevet: – at evangeliet skal predikes som om det ikke finnes noen lov. Men – og her kommer den store innvendingen – for vår lærefar skriver videre: – og predike loven som om intet evangelium finnes.

Det er nemlig slik som Jesus sier:
– Ettersom lovløsheten tiltar, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

Legg merke til denne sammenhengen: Der loven ikke forkynnes slik at synderen får se sin sanne stilling, eller der et menneske i sin hverdag ikke tar loven på alvor, der kommer kjærligheten til å kjølne. Da kan du forkynne så mye evangelium du bare vil, men resultatet blir bare som fortalt overfor: legen tilbyr sin medisin, men det er ingen som tror at de trenger den.

Den åndsstrømningen som gjennomsyrer det meste av dagens forkynnelse er nettopp denne: «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred» (Jer 6:14). Slik var det også i Israel på profeten Jeremias’ tid, men de fikk høre at «De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting» (6:15).

Man forkynner fred for de ubotferdige. Presteskapet skulle vite bedre enn de fleste hva som står i den lille katekismen: «Hva er en død tro? Svar: Det er uten omvendelse å trøste seg til nåden.», som det står i Jakobs brev (2:20): «Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig».

Hans Erik Nissen sa en gang noe som vi gjør vel i å merke oss: «Ingen ting kan holde evangeliet så levende for hjertet som lovens tale».

Her setter djevelen inn sine krefter, for kan han ikke lykkes i å holde oss borte fra de steder der Guds sanne Ord forkynnes, så vil han sørge for å holde oss innestengte i en falsk evangelisk trygghet – der evangeliet bare er en sovepute i en syndesøvn som ender med at vi med forskrekkelse slår øynene opp i fortapelsen!