Hva var det som førte Martin Luther til den fulle klarhet og innsikt i Guds ord? Han sier det selv: Han fikk lys over forskjellen mellom loven og evangeliet.
«Før manglet jeg bare dette at jeg ikke skjelnet mellom loven og evangeliet». Hva er meningen med disse ord? Meningen er at han lenge hadde lett etter det lys som kunne vise ham hemmelighetene i Guds ord. Før tenkte han om loven og evangeliet slik det var vanlig hos skolastikerne: Loven er Det gamle testamente og evangeliet er Det nye testamente. Både Moses og Kristus krever, og begge lover nåde og barmhjertighet på visse vilkår. Men Luther fikk se noe annet: Loven er Guds krav som døder, evangeliet er ordet om nåden som gir troen og dermed livet i Kristus Jesus. Loven og evangeliet går sammen gjennom begge testamenter, det gamle og det nye. Det er Gud som taler i dem begge; Gud anklager og dømmer, det er loven – Gud tilsier syndenes forlatelse og evig liv, det er evangeliet (…). Guds lov krever den fullkomne kjærlighet og lovoppfyllelse. Loven vet ikke om noen mulighet for å bli godtatt av Gud enn denne. Men evangeliet har et annet ord å si, evangeliet forteller at en annen har oppfylt loven, en annen har i vårtsted levd den sanne kjærlighets liv – en annen har båret vår straff. Evangeliet sier at den som tror på ham eier hans rettferdighet. Jeg får stå for Gud kledd i en annen manns rettferdighet – Kristi rettferdighet (…).
Ingen forstår hva livet i Gud egentlig består i, før han får lys over den sannhet: Gud taler til oss på to måter i sitt ord, ved loven og ved evangeliet.
Utdrag fra «Martin Luthers teologi», Lunde forlag, Oslo 1984