Søk

Den åndelige søvn

Bibelen forteller at åndelig søvn er den viktigste åndelige dødsårsaken i den siste tid før Jesu gjenkomst. Åndelig søvn vil føre til at mange bekjennende kristne vil leve i et selvbedrag, for så for sent å oppdage at de er evig fortapt (Mat 7:22-23). Derfor er det at Guds ord, og Jesus selv, igjen og igjen sier: Våk! (Mat 24:42) Jesus understreker at denne søvn skal være som en åndelig «tsunami» mellom Guds folk i denne siste tid, og den vil dra oss alle med. Det er gjerne vanskelig å fatte at så skal skje, men det er Jesus selv som understreker at det skal bli nettopp slik (Mat 25:5). Hvordan oppstår den åndelige søvn?Det er med den åndelige søvn …

Den åndelige søvn Les mer »

På Ordets klippegrunn

«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1Kor 3:11 Midt i stormen står klippen, Jesus Kristus. Han kan ikke forandre seg, men er «i går og i dag den samme, ja til evig tid» (Heb 13:8). Om alt annet vakler, skal hans rike bestå. Verden går mot sin undergang. Hav og brenninger bruser. Det er krig, hunger og jordskjelv. Vold og drap øker i omfang. Guds sannhet er byttet bort med løgnen, og mennesket er overgitt til skammelige lidenskaper (Rom 1:24-32). «Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange» (Mat 24:11), og «fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (24:12). Scenarioet før Jesu gjenkomst …

På Ordets klippegrunn Les mer »

Betydningen av «de helliges samfunn»

Fortelling av Mia HallesbyDet fortelles at en bonde hadde sju sønner. På den tiden var hver gård et lite rike for seg selv, og det gjaldt å forsvare seg mot fiendtlige naboer og andre angrep. Den gamle, kloke far visste at sønnene hans, som var sterke og modige, ville klare seg hvis de holdt godt sammen. Men de var dessverre ofte uenige. Så lenge han levde, gikk det nok, men hvordan ville det gå når han var borte? En dag kalte han alle sju til seg. På et bord hadde han lagt sju stokker. Sønnene undret seg på hva faren nå hadde fore. Han tok alle stokkene og bandt dem fast sammen så de ble som én stokk. Deretter ba …

Betydningen av «de helliges samfunn» Les mer »

Jesu omskjærelse – nyttårsandakt av Vladimir Moser

Nyttårsandakt av Vladimir Moser, Moldova Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv. (Luk 2:21) Kjære troende! I dag er det første dag i et nytt år. Det er ikke bare sentimentale mennesker som i dag tenker tilbake på fortiden og det som ligger foran. Mange avlegger forsetter om å trene, studere, arbeide, få orden på relasjoner til nære og kjære osv. Noen bestemmer seg kanskje for å lese hele Bibelen på ett år, eller å bli mer faste og brennende i bønnen. Å se framover kan lignes med å kjøre tog inn i en mørk tunnel. Vi kjenner bare det som …

Jesu omskjærelse – nyttårsandakt av Vladimir Moser Les mer »

Den nye pakts tempel og prestetjeneste

Den gamle pakts åpenbaring – tabernakletSentrum i Guds åpenbaring til frelse var gudstjenesten i tabernaklet, og senere tempelet. Der tok Gud selv bolig, der åpenbarte han sitt råd og sin herlighet, midt i folket. Ved innvielsen av tabernaklet kan vi lese at skyen som fulgte israelsfolket la seg over og dekket tabernaklet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet (2Mos 40:34ff). Det samme gjentok seg ved innvielsen av tempelet (1Kong 8:10; 2Krøn 7:1ff). Hele gudstjenesten og gudslivet sentrerer om Guds herlighets bolig i Israel. Hvorfor? Jo, for her møtte den troende Gud selv i hans åpenbaring. Noe annet sted hadde han ikke til møte med Gud og kjennskap til ham. Derfor måtte alle til Israel, til Jerusalem, for å lære Gud å …

Den nye pakts tempel og prestetjeneste Les mer »

Kirken og lekmannsarbeidet

Et lite tilbakeblikkLa meg ta et kort tilbakeblikk på hvordan lekmannsarbeidet har utviklet seg i disse snart 150 årene. I Hans Nielsen Hauges dager var det helt forbudt for en lekmann å tale Guds ord, om han så sto på en stein ute i naturen. Ikke bare fordi det kanskje var en lov som sa nei, men fordi kirken og embetet sa nei. Da jeg for vel 40 år siden tok Bibelen med meg og drog ut i folket med Ordet, hadde vi lovlig rett til å tale på åpen mark, i private hus, på låvebruer og låver, ja, når skolestyret gav lov, også i skolene. Og like før jeg drog ut, hadde lekmannen også fått lov til å tale …

Kirken og lekmannsarbeidet Les mer »

Hva med lekmannslinjen?

Da menighetsrådsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante både Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til å boikotte menighetsrådene. «Brødre, bruk ikke deres kraft på å organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, bønn og forsakelse til som Guds folk å få vår hele rett i statskirken: Vår bibel, vårt nattverdbord og vår dåp» (Hope). Hope gledet seg over kirkens betydning som folkeoppdrager, men det troende lekfolk hadde en annen arena: vennesamfunnet på bedehuset. Den lokale kirke sto og falt med presten, som snart var god, snart av et annet kaliber. I stedet for at det troende lekfolk ville kunne prege kirkens utvikling, ville kirkens utvikling komme til …

Hva med lekmannslinjen? Les mer »

Tid for ettertanke

Vi er ofte ureflekterte. Vi går i vante spor uten å stille spørsmål. Det er jo naturlig mens man ennå bare er barn, men når en blir voksen bør man reflektere litt mer. Ikke minst bør det gjelde på det åndelige området. Vi kan for eksempel tenke på våre møteformer og på innholdet i det vi lærer og står for. Hvor og hvorfor har det blitt som det er i våre sammenhenger? For det kan være ganske ulikt. Jeg er oppvokst i den svenske kirken, i en høykirkelig landsdel. Og det går noe tid før man reflekterer over saker og ting. Hvorfor har kirkene alter, messehagler (skrud) og embeter? Hva gjør vin og brød til «nattverd» osv.? Det er nok …

Tid for ettertanke Les mer »

Korsets anstøt

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet.» Rom 1:16a En kunne jo spørre hvorfor apostelen sier dette. Evangeliet skulle jo ikke være noe som en skammet seg ved. Det er gitt oss av Gud fra himmelen. Derfor er det også det herligste som finnes på denne jorden. Hvorfor sier da apostelen at han ikke skammer seg ved det? Uten tvil fordi menneskene pleier å skamme seg ved det. Mange vil kanskje si at det kunne bare være tilfelle på apostelens tid. De vantro jødene og hedningene kjente ikke evangeliets herlighet og i sin falske visdom foraktet de det. Det er riktig at det var slik på apostelens tid. Da var evangeliet «for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap», …

Korsets anstøt Les mer »

En stor glede

«Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» Luk 2:10-14 Her kommer budskap fra himmelen om en stor glede for alle! Hvor møter vi den ellers? Ingen steds. Det finnes gleder som er for rike, men ikke for fattige; for unge, …

En stor glede Les mer »