Søk

Åndssituasjonen

– Utdrag fra årsmelding fra Landsstyret«Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer 22:2) Trengtes denne vekkerrøst på Jeremias’ tid, så trengs den i høy grad i det norske folk i dag. Vi lever også i en tid hvor frafallet bare skyter fart. Det viser den siste tids hendelser i Den norske kirke (Dnk). Vi kjenner til vedtaket på kirkemøtet den 11. april 2016. Der ble det vedtatt at Den norske kirke skal få en liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede par. Så langt er altså frafallet kommet. Vi er midt inne i Sodoma og Gomorras tid. De samme synder som florerte den gangen, godkjennes i dag av dem som skulle være hyrder for Herrens hjord. Derfor trengs det i dag …

Åndssituasjonen Les mer »

– Utdrag fra årsmelding om litteraturarbeidet 2016

Bryt nytt land! «Så dere en sæd, som rettferdigheten krever! Få dere en høst etter kjærlighetens bud! Bryt dere nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.» (Hos 10:12) Situasjonen i Israel var mørk da profeten forkynte folket dette. De hadde syndet mot Herren og bygd flere alter for avgudene. Hele dette kapitlet taler om frafall, krig og tukt. Derfor kommer det så overraskende dette ene verset. Herren innbyr og oppfordrer dem til å bryte nytt land og så en sæd som rettferdigheten krever. For Herren skal komme, og da skal han la sin rettferdighet regne over dem. Alt er av nåde i Guds rike. Det gjør oss …

– Utdrag fra årsmelding om litteraturarbeidet 2016 Les mer »

Her en kilde rinner

William Cowper (1731-1800) var en av Englands største diktere i andre halvdel av det 18. århundre. Han mistet som seksåring sin mor, som han var sterkt knyttet til. På skolen ble han tidlig et mobbeoffer, men fullførte jusstudiet, som han aldri praktiserte. Han var svært plaget med melankoli og alvorlige depresjoner. Da han var 24 år, mistet han sin far, men venner hjalp ham til en stilling som sekretær i Overhuset. Men da han skulle begynne, taklet han ikke presset. Han ble tvangssendt til et privat asyl drevet av en kristen lege. Etter å ha slitt med mørke og dyp angst i åtte måneder, fant han en oppslått Bibel og leste om Lasarus’ oppvekkelse. Ikke lenge etter leste han fra …

Her en kilde rinner Les mer »

Veien til Moria (4)

«Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på …

Veien til Moria (4) Les mer »

Nåde eller fortjeneste?

Gud lønner på sine egne vilkår. Slik er lignelsen om arbeiderne i vingården å forstå. Den er fortalt for å si oss noe stort og merkelig om Gud: Han vil stelle med oss etter vilkår som han selv fastsetter. Han vil stelle med oss i nåde, og ikke etter det vi fortjener. (…) Hvorfor mener du at du hører Gud til? Hva tenker du å møte frem med på den store dommens dag? Er det ditt eget arbeid og din egen fortjeneste du grunner ditt håp på? I så fall er det fare på ferde. Da vil det gå slik at du bare får det du har fortjent. Og det blir ikke mye! Du har med all din iver ikke …

Nåde eller fortjeneste? Les mer »

Evangeliets rette kjennemerke

Det hender at man misforstår evangeliet, og mener å høre det hvor det faktisk ikke finnes. Finnes det noe tegn som vi kan kjenne evangeliet på? Martin Luther sier: «Jeg har ofte sagt at troen ikke forholder seg alene til Gud, men det frelsen har kostet Gud (die Köste) må også være der. ‘Tyrken og jøden’ tror også på Gud, men uten middelet og uten omkostningene. Hva er nå dette for en omkostning? Det viser evangeliet oss, for evangeliet lærer over alt at vi ikke kan ha Faderen uten ved middelet, og han kan ikke like at vi vil komme til Faderen uten middelet». Evangeliets kjennetegn er «die Köste», ordet om hva frelsen kostet Gud. Det er ikke nok å …

Evangeliets rette kjennemerke Les mer »

Kven klagar, fordømer og skil?

Kven vil klage Guds utvalde? Kven er den som fordømer? Kven vil skilje oss frå Kristi kjærleik? Desse tre spørsmåla mot slutten av kapittel 8 i Romarbrevet er på eit vis ei oppsummering av bodskapen som Paulus har formidla utover heilt frå Rom 3:21. Kven vil klage?Både lova og djevelen klagar den truande. Når Guds lov anklagar, er det med på å drive den truande til Kristus. Der har han erfart at i Guds ords lys verkar Jesu blods reinsande kraft, og at det frir han frå lova sine anklager. Kvifor dømer Herren? «Når vi vert dømde, er det Herren som refsar oss, så vi ikkje skal verte fordømde saman med verda» (1Kor 11:32). Denne domen er til berging for …

Kven klagar, fordømer og skil? Les mer »

Synd og nåde

«Du har berre trøytta meg med syndene dine, og gjeve meg møde med misgjerningane dine. Eg, ja eg er den som slettar ut misgjerningane dine for mi skuld, og syndene dine kjem eg ikkje i hug.» Jes.43:24-25 «Du visste alt om meg før du meg kalla …»«I opphavet skapte Gud himmelen og jorda» (1Mos 1:1). Når det gjaldt mennesket, sa Gud:«Lat oss gjera menneske i vårt bilete, i likning med oss» (1Mos 1:26). Det var ei rådslaging i himmelen mellom Gud Fader, Sonen og Den Heilage Ande før mennesket vart skapt, kor Sonen sa seg villig til å koma ned til jord som den andre Adam og oppretta syndefallet, som den allvitande Gud kjende til før det hende (Ef. 1:4). …

Synd og nåde Les mer »

Nåde

En ung pike kom til keiser Napoleon og bad beveget: – Deres majestet, jeg ber om nåde for min far.– Hvem er din far, og hvem er du? spurte Napoleon.– Jeg heter Lojolia, og min far er dømt til døden.– Ja, mitt barn, sa keiseren, da kan jeg dessverre ikke gjøre noe for deg. Det er allerede andre gang din far er funnet skyldig.– Ja, jeg vet det, herre, ropte den ulykkelige pike, men jeg ber ikke om rettferdighet, jeg ber om nåde.– Det kom noen rykninger i Napoleons ansikt. Tårene kom fram i hans øyne, og etter å ha tenkt seg litt om, sa han:– Din far skal få nåde. Han er fri. Vi står skyldige for Gud på …

Nåde Les mer »

Syndenes forlatelse

«Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.» Sal 103:2-3 Du sier: Ja, jeg skulle også tro mine synders forlatelse, hvis jeg ikke hadde en bestemt synd, som er både for stor og for stygg! Du har noe som hemmelig tynger ditt hjerte. Dette er visst svært. Men hør hvordan ordene lyder: «Han som forlater all din misgjerning». Det er sant. Det er en synd til døden som aldri kan bli forlatt. Det er «bespottelse mot Ånden». Men de som har begått denne synd, pleier aldri å søke forlatelse. Nå sier også Kristus uttrykkelig at denne synden er den eneste som aldri kan bli forlatt. Ellers sier …

Syndenes forlatelse Les mer »