Den gamle hinker i vei
med stokken –
det blir litt tungt nå
å følge flokken.
En stein ved veien står laglig til –
han sitter ned og må ta en hvil.
Og Besta sitter i gyngestolen
med salmeboken
og søndagskjolen.
Bak henne ligger de travle dager
med mange minner –
og sår som gnager:
ugjort og gjort,
er den tunge børen.
Snart siste høytiden står for døren.
Dog, siste ordet er ikke sagt:
En Kongeveg er til Landet lagt,
der lyset flommer og solen skinner
og ingen gjemmer
på vonde minner.
Der natten aldri lar skygger falle.
Det Himmellandet, det er for alle.
Så er det håp for ho Bestemor,
som snart skal flytte
fra denne jord.
Alt som ble gjort som vi ikke skulle,
alt som vi skulle, men ikke rakk,
har Jesus ordnet.
Han skal ha takk!
Tilsendt fra Kristine Sortland (94).
De tre første versene står i boken «Jordnært». Siste verset har hun tilføyd nå.