Mannen uten bryllupsklær
Han var ikke som mange andre. De sa «nei» til invitasjonen til bryllupet, men det gjorde ikke han. Han sa «ja». Han gjorde heller ikke som flere andre, de som sier «ja», men ikke bryr seg om å gå. Han gikk – og fulgte veien. Han ikke bare ville til himmelen, men han bega seg også på vei – og nådde helt fram. Først da han sto ansikt til ansikt med kongesønnen inne i festsalen, viste det seg at det var noe galt. Han var kommet i sine egne klær. Nå skulle man tro at kongesønnen gjorde det samme som faren i lignelsen om den fortapte sønn. Han bad tjeneren om å hente festkledningen. Men det gjør ikke kongesønnen. Han …